Kunstbilde


Comedian Harmonists
Sølvgelatinkopi, fotograf ikke oppgitt.

Fra venstre: Robert Biberti, bass, Erich Collin, annen tenor, Erwin Bootz, pianist, Roman Cycowski, baryton, Harry Frommermann, tenor buffo og Ari Leschnikoff, første tenor.

Comedian Harmonists, fem sangere og en pianist, ble grunnlagt i Berlin ved årsskiftet 1927-28, og hadde sin siste opptreden i Hannover i mars 1934. De ble ganske raskt svært populære med sine ofte humoristiske arrangementer av både populære sanger som Das Ringlein og klassiske favoritter som Rossinis ouverture til Barbereren i Sevilla. Men med Hitlers Machtübernahme i 1933 oppsto en ny situasjon. Tre av gruppens medlemmer, Collin, Frommermann og Cycowski var “ikke-ariere”, og Bootz var gift med en jødinne (Leschnikoff var opprinnelig fra Bulgaria). De fikk rett og slett yrkesforbud i Tyskland, og gruppen ble i realiteten oppløst. Imidlertid overlevde alle seks Hitler-tiden.

Her fremføres Eichendorffs Das Ringlein, til musikk av Friedrich Glück.

I Joseph Vilsmaiers spillefilm Comedian Harmonists fra 1997  skildres det hvordan det gikk da ensemblet ble innkalt til Gauleiter Julius Streicher for å underholde. Streicher ønsket å høre Das Ringlein. (Som kjent var Streicher en av Nazi-Tysklands verste antisemitter).

ANNONSE


  • arcil

    Uavhengig av hvem som i tidens løp har likt eller ikke likt «Das Ringlein», så beholder den, sammen med sin dikter, Joseph von Eichendorff, en fremtredende plass i tysk lyrikk. Her synges de to første og det siste verset, lydende således (dog med tekstendringer):

    1. In einem kühlen Grunde /……… ./ I en kjølig (og) trang dal
    Da geht ein Mühlenrad, /………..… / der går et møllehjul,
    Mein’ Liebste ist verschwunden, /…. / min kjæreste er forsvunnet,
    Die dort gewohnet hat. /…………… / (hun) som bodde der.

    2. Sie hat mir Treu versprochen, /…../ Hun lovet meg troskap
    gab mir ein’n Ring dabei, /…./ (og) gav meg en ring samtidig
    Sie hat die Treu gebrochen, /……… / hun brøt troskapen,
    Mein Ringlein sprang entzwei. /……./ (og) min lille ring brakk i to.

    5. Hör ich das Mühlrad gehen: /……/ Hører jeg møllehjulet gå:
    Ich weiß nicht, was ich will – /…… / Jeg vet ikke hva jeg vil –
    Ich möcht am liebsten sterben, /… ./ jeg ville (aller) helst dø,
    Da wär’s auf einmal still! /……./ Så ble det (sto) det vel med ett stille.

    Hele teksten finnes utfyllende behandlet og kommentert på:
    https://www.document.no/2016/07/14/interlude-in-einem-kuhlen-grunde/