Kategori: Kunstbilde

Inntoget i Jerusalem (1308-11)

Duccio di Buoninsegna (c.1255-c.1319) Tempera på tre, 37 x 45 cm, panel fra altertavle i Museo dell’Opera Metropolitana del Duomo, Siena. Bildet er en del av polyptyket som er kjent som Maestà (tronende Madonna), tidligere ved hovedalteret i domkirken i Siena. Jesu inntog i Jerusalem er omtalt hos alle de fire kanoniske evangelister, her etter […]

Les mer»

Flavius Josephus for Titus (c.1465)

Jean Fouquet (c.1420-1481) Side fra illuminert codex, 43 x 29 cm (folio-format), Bibliothèque Nationale, Paris. Flavius Josephus (c.37-c.100) deltok i den første Jødiske krig mot romerne i årene 66-73. Som kjent endte denne krigen både med Templets ødeleggelse i år 70, og et totalt nederlag for dem som holdt ut i Masada i 73. Flavius […]

Les mer»

Vladimirka (1892)

Isaak Iljitsj Levitan (1860-1900) Olje på lerret, 82,5 х 127 cm, Tretjakov-galleriet, Moskva Russisk titel: Владимирка – Vladimirka Vladimirka var det vanlige navn på den 190 km lange hovedveien østover fra Moskva til Vladimir – og veien fortsatte derfra helt til Sibir – dit mange ble forvist. Også for dette bildet har Tretjakov-galleriet sin egen […]

Les mer»

Vårflom (1897)

Isaak Iljitsj Levitan (1860-1900) Olje på lerret, 65 x 57,5 cm, Tretjakov-galleriet, Moskva, Russisk titel: Весна. большая вода – Vjesna. Bolsjaja voda – ordrett Vår. Stort vann.. Isaak Levitan, som dessverre ikke fikk noe langt liv, er spesielt erindret for sine russiske stemnings-landskap. Tretjakov-galleriet har en egen side om dette bildet. Moskva symfoniorkester, dirigert av […]

Les mer»

Kong Kandaules viser sin dronning for Gyges (1646)

Jacob Jordaens (1593–1678) Olje på lerret, 193 x 157 cm, Nationalmuseum, Stockholm. Beretningen om kong Kandaules av Lydia i det vestlige Lilleasia, i begynnelsen av 600-tallet fvt, hans livvakt og etterfølger Gyges og hans vakre dronning finner vi hos den greske historiker Herodotos (c.484–c.425 fvt). Dronningen er ikke navngitt av ham, men en senere tradisjon […]

Les mer»

Selvportrett med foreldre, brødre og søstre (1615)

Jacob Jordaens (1593-1678) Olje på lerret, 175 x 137,5 cm, Eremitagen, St. Petersburg. Da bildet ble malt rundt 1615, var ikke Jacob Jordaens mer enn et par og tyve år gammel. Her har han fremstilt seg selv som luttspiller ytterst til venstre, og like til høyre for ham er det nok pappa vi ser. Mamma […]

Les mer»

Lige børn leger bedst (c. 1640-45)

Jacob Jordaens (1593-1678) Svartkritt, sepia, akvarell- og dekkfarger på papir, 13,9 x 21,8 cm, Statens Museum for Kunst, København. Flamsk titel: Gelyck By Gelyck. I flere av sine bilder illustrerer Jordaens ordspråk, med vennlig humor. Her har han tatt for seg det vi her kjenner som Like barn leker best – eller like gjerne Krake […]

Les mer»

De fire kanoniske evangelister og en engel (c. 1630)

Jacob Jordaens (1593–1678) Olje på lerret, 123 x 151 cm, tidligere i Bartoszewicz-muséet i Łódź, Polen, forsvunnet en gang mellom 1939 og 1945. Sovjetiske styrker inntok Łódź den 19. februar 1945, og bildet ble sannsynligvis tatt med av de retirerende nazistene. Det har aldri kommet til rette, og er muligens ødelagt. En tidligere versjon (1625), […]

Les mer»

Jødiske skolebarn i Rohatyn, Galicia (c.1937)

Sølvgelatinkopi, nærmere opplysninger ikke tilgjengelig. Fra 1918 til 1939 tilhørte det galiciske tettsted Rohatyn  Polen, og havnet i 1939 i den sovjetisk-okkuperte delen. Det tilhører nå Ukraina. Praktisk talt hele den jødiske befolkning, rundt tre tusen personer, ble ofre for Ha-Schoah, mange av dem i dødsleiren Bełżec. Svært få overlevde, og i dag er det […]

Les mer»

Faust (1874)

Eilif Peterssen (1852-1928) Olje på lerret, 37 x 29 cm, Nasjonalmuséet, Oslo. Faust-legendene er kjent siden reformasjonen, og skal visstnok kunne spores tilbake til en Johann Faust, som skal ha vært aktiv mellom 1505 og 1525 i Tyskland og i Sveits. Faust-motivet har blitt benyttet av både forfattere og komponister – best kjent er Johann […]

Les mer»