Théodore Chassériau (1819-1856)
Olje på lerret, 171 x 258 cm, Musée d’Orsay, Paris.

Fransk titel: Le Tepidarium, salle où les femmes de Pompéi venaient se reposer et se sécher en sortant du bain” (rom der Pompeiis kvinner gikk for å hvile og tørke seg på vei ut av badet).

De romerske bad, som på latin ble kalt thermae var viktige institusjoner i romersk samfunnsliv, og vi kan finne spor etter dem over nær sagt hele det området som en gang utgjorde det romerske riket. De største og mest imponerende fantes selvsagt i Roma, der keisere som Trajan, Caracalla og Domitian forsøkte å overgå hverandre i praktbygg. Etter det man vet, ble det praktisert kjønns-segregasjon i romerske bad, med egne avdelinger for kvinner og menn, og stort sett hadde badene følgende avdelinger, apodyterium (garderobe og omkledningsrom), frigidarium med kaldt vann, tepidarium med lunkent og caldarium med varmt. Det kunne også være forskjellige varianter av badstu, områder hvor man kunne drive fysisk trening – og dessuten toaletter. (Noen thermae skal til og med ha hatt egne biblioteker). For å drive en slik institusjon var man avhengig av en stor vannforsyning, og et avansert system for oppvarming – og dessuten en mengde slaver til å ta seg av de forskjellige oppgavene.

Det synes innlysende at Chasseriau her har modellert interiøret etter tepidariet i badene i Pompeii, selv om omkledningen rettelig må ha skjedd i apodyteriet. Man kan lese mer om romerske bad her.

Det er antydet at Chasseriau innen fransk maleri i første halvdel av 1800-tallet stilmessig representerte et kompromiss mellom sine to noe eldre samtidige, klassisisten Ingres, hvis malerier nærmest fremstår som fargelagte tegninger, og fullblodsromantikeren Delacroix’ langt friere bruk av pensel og farger.