Cover



Dieric Bouts den eldre (ca 1420-1475)

Olje på tre, 40,5×61 cm, Alte Pinakothek, München

Det greske adjektiv christos betyr rett og slett salvet, og er ikke noe egentlig personnavn. Tidlig i Johannesevangeliet opplyses det at det betyr det samme som messias, den greske variant av det hebraiske maschyiach.

Alle de fire kanoniske evangelier beskriver, i forskjellige varianter, salvingen av Jesus. Felles for alle er at det finner sted like før korsfestelsen. Hos Marcus og Matthaeus skjer det i Simon den spedalskes hus i Bethania. Hverken Simon eller kvinnen med salvekrukken identifiseres nærmere, men begge evangelister nevner at det er Jesu hode som salves, og at disiplene (ingen spesifisert) reagerte på bruken av den kostbare salven. Den kunne ha vært solgt for en betydelig sum – tre hundre denari – som kunne ha blitt gitt de fattige.

Lukas angir ikke stedet, men sammenhengen antyder at det skjer i Kapernaum, verten heter fortsatt Simon, men betegnes som fariséer. Kvinnen omtales som en synderinne, og her er det Jesu føtter som salves. Hos Johannes skjer det hos Lazarus, Martha og Maria i Bethania. og den som salver er Maria. Her er det Judas Iskariot som protesterer mot sløseriet.

ANNONSE

Det er bare hos Marcus og Johannes at nardus er nevnt i forbindelse med salvingen. Ellers i bibeltekstene nevnes nardus i Salomos høysang. Som kjent har kvinnen med salvekrukken senere blitt identifisert med Maria Magdalena, som i kunsten tradisjonelt har salvekrukken som attributt.

Det ser ut som om Bouts i sitt bilde holder seg til Lukas’ versjon, der synderinnen væter jesu føtter med sine tårer, salver dem. og tørker dem med sitt hår. De tilstedeværende, foruten Jesus og synderinnen, er sannsynligvis fariséeren til høyre for Jesus, Petrus og Johannes. Den knelende figuren helt til høyre er etter alt å dømme et portrett av personen som bekostet maleriet – eller en representant for donorene. Han later til å være en munk.

Variasjonene beretningene imellom har (som med utdrivelsen fra Templet) gitt grunnlag for spekulasjoner om hvor vidt det er tale om forskjellige begivenheter. Noen har også antydet at en kvinne som kunne salve selveste Den Salvede, må ha hatt en betydelig autoritet.

Dieric Bouts den eldre var født i Haarlem, men for det meste aktiv i Louvain, hvor han var den offisielle maler fra 1468.

Hans eldste sønn Dieric (1448–1491) var også maler, og elev av sin far. Ingen bilder er med sikkerhet tilskrevet ham, men broren Aelbrecht Bouts ( ca. 1450-1549) kjenner man flere verker av.

ANNONSE