Kunstbilde



NG.S.00658
Gustav Vigeland (1869-1943)
Bronserelieff, 173 x 382,5 cm, Nasjonalmuséet, Oslo

Adolf Gustav Thorsen, som var hans opprinnelige navn, viste tidlig et talent som treskjærer. I 1889 ble han elev av Brynjulf Bergslien, og i det påfølgende år  assistent for Mathias Skeibrok.

I 1890 kunne han, takket være et stipendium, arbeide i Vilhelm Bissens atelier i København. og i 1893 kunne han besøke Paris og gjøre seg kjent med Auguste Rodins verker. Særlig Helvedesporten som Rodin arbeidet med fra 1880 til sin bortgang, gjorde et stort inntrykk, og inspirerte Vigeland til bronserelieffet Helvede, påbegynt i 1893 og ferdig støpt i 1897.

Det er både paralleler og grunnleggende ulikheter i Rodins og Vigelands Helveder. Rodin var sterkt inspirert av Dantes Inferno, og hans port er dessuten så å si en katalog over hans samlede verker, med referanser til både kjente og mindre kjente verk, hvorav det bare skal nevnes Tenkeren, som er sentralt plasert i øverste felt. Vigeland vokste opp i et pietistisk hjem i Mandal, hvor forestillinger om Helvede sannsynligvis var velkjente. Den sentrale sittende figur hos Vigeland, en slags parallell til Tenkeren, er i følge Vigeland selv å oppfatte som Den Onde personlig, og vi finner ingen referanser til Vigelands øvrige verker i dette relieffet.

ANNONSE
ANNONSE


  • Therion

    Tænkeren, i Rodins La Porte de l’enfer

  • Therion

    Om det er tilsiktet eller ikke skal jeg ikke erklære noe om, men det finnes i det minste en analogi til i det minste ett sted i Dantes Inferno i Vigelands Helvedes-relieff.

    Vi ser temmelig tydelig en bevegelse fra venstre mot høyre, noe som kanskje kan sees som en analogi til en av de øvre kretser hos Dante, der de fortapte syndere stadig blåses rundt av en sterk vind (der finner vi blant andre Paolo og Francesca fra Rimini). Vinden symboliserer deres egne drifter, som brakte dem til å synde, og sikret deres plass i Inferno – hvor synden i bunn og grunn er sin egen straff – med all glasur og lokkemat fjernet.

  • Charles Nielsen

    Gustav Vigeland vidste allerede dengang i (1869-1943), at muslimerne opholdt sig i Satan´s for-gård.
    Det ses tydelig på Bronserelieffet.

    At Satan har taget tøjet og tørklæderne af dem, og nogle af muslimerne beder stadig til Satan.

    • Therion

      Hos Dante finner vi en viss profet ganske langt nede – i åttende krets blant kjetterne og splittelsesmakerne (Canto 28). Men hvor vidt Vigeland hadde fredens religion i tankene da han laget relieffet, er nok usikkert. Hos Dante er det ingen tvil, han nevnes ved navn.