Kunstbilde



1088px-Quentin_Massys_001
Quentin Matsys (1456/1466–1530)

Olje på tre, 71 × 68cm, Louvre, Paris.

Om Quentin Matsys‘ liv vet man ikke særlig mye ut over at han var født i Louvain og for det meste aktiv i Antwerpen. Hvor han fikk sin undervisning er usikkert – men ettersom han ble akseptert som mester, må han ha gått i lære. Hans verk viser mange likheter med andre flamske malere som Dirk Bouts, Hans Memling og Rogier van der Weyden.

Fra Metsys’ hånd kjenner vi for det meste religiøse motiver, men også noen satiriske som av og til kan minne noe om Hieronymus Bosch. Hva dagens bilde skal karakteriseres som, er usikkert – portrett, allegori eller kanskje begge deler? Motivet må ha vært ganske populært, det er kjent i mange varianter og kopier også fra andre kunstnere.

I første omgang kan det se ut som et dobbeltportrett, med enkelte referanser til van Eycks Arnolfini-portrett fra 1434.

Louvres nettside finnes en kommentar til bildet, hvor det blant annet nevnes at de avbildede ikke er kledd etter aller siste mote, og at bildet er fullt av detaljer man nok kunne finne i et velstående borgerlig hjem på denne tiden, men som også har en symbolsk/allegorisk betydning. Det pekes spesielt på at fruen er så opptatt av verdisakene hennes mann vurderer, at hun glemmer bort den fine, illuminerte boken hun har foran seg (som i dag muligens ville oppnå en minst like høy pris som myntene og perlene).

ANNONSE

For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være, som det heter.

ANNONSE


  • Therion

    Et beslektet motiv i Statens Museum for Kunst, København.

    http://www.smk.dk/udforsk-kunsten/soeg-i-smk/#/detail/KMSsp334

  • Peter Pedersen

    Det er jo overordnet et tema der var meget brugt i renæssancen, og der findes hundredevis af værker over samme motiv både før og efter Metsys værk. Ofte var panteudlånerne portrætteret som griske jøder, men også Metsys version hvor pantelånerens kone distraheres fra det guddommelige af det materielle er en udbredt variant af det overordnede tema.

    Interressant er det om Metsys, at man ved flere af hans slægtninge blev henrettet for blasfemi bla. hans søster og hendes mand der henhv. blev begravet levende og halshugget foran kirken i Leuven, men på trods af dette skulle Metsys have forblevet en hengiven troende.

    I