William Blake (1757-1827)

Blyant, penn og vannfarger på papir, 37,0 x 52,5cm, National Gallery of Victoria, Melbourne.

I La divina commedia (Den guddommelige komedie, skrevet fra 1308 til 1320), skildrer Dante Alighieri (1265-1321) på vers en reise gjennom Helvete (Inferno) via Skjærsilden (Purgatorio) til Paradiset (Paradiso). Disse tekstene har inspirert flere kunstnere til å lage illustrasjoner, best kjent (i kronologisk rekkefølge) er Sandro Botticelli, William Blake og Gustave Doré.

Blake gjorde i alt 102 illustrasjoner til komedien. De kan i sin helhet sees her.

Motivet er hentet fra Infernos første canto, der dikteren har kommet på avveie, og havnet i en mørk skog. I det fjerne ser han et høyt berg han vil ta seg fram til, men tre rovdyr, på italiensk kalt lonza, leone og lupa, sperrer veien for ham. Imidlertid treffer han på en skikkelse som viser seg å være skyggen av den romerske dikter Vergil (70 fvt – 21 evt), som påtar seg å lede Dante på vei mot berget, men da må de i steden gå gjennom underverdenen (der Vergil er godt kjent, han beskrev den i sin Aeneide).

Den mørke skogen, hvor den rette vei er forsvunnet, symboliserer meget enkelt sagt det jordiske liv med dets fristelser og prøvelser, og de tre villdyr representerer minst tre av de syv dødssyndene vellyst, fråtseri, gjerrighet, latskap, vrede, misunnelse og hovmot.

Leone og lupa er italiensk for løve og ulvinne, men betydningen av lonza er ikke like klar. Man har tradisjonelt forstått det som en leopard (Dante omtaler den som flekket), men ut fra navnet er det mer trolig at det menes gaupe – på latin lynx, lince på moderne italiensk, og los på dansk. Det finnes fortsatt gauper i de italienske Alper – men på Dantes tid skal de også ha forekommet i Apeninnene, fjellkjedene som strekker seg gjennom hele det italienske fastland.