Kategori: Kunstbilde
Jødisk pike med sølvsmykker (1875-99)
Antoin Sevruguin (1851-1933) Albuminkopi fra glassplatenegativ, 17,5 x 23,3 cm, Myron Bement Smith Collection: Antoin Sevruguin Photographs. Freer Gallery of Art and Arthur M. Sackler Gallery Archives, Washington DC. Anton Vasilievitsj Sevrjugin (som han het på russisk) var sønn av russisk ambassadepersonell i Teheran, av armensk og georgisk avstamning. Han ønsket primært å bli maler, […]
Les mer»Christiania Theater (1836)
Christian Heinrich Grosch (1801-1865) Penn og akvarell på papir, 41,1 x 59,3 cm, Nasjonalmuséet, Oslo. Dette er én av flere presentasjonstegninger av teatrets fasade. Christiania Theater, med adresse Bankplassen 4 i Christiania/Oslo, ble bygget etter Stadsconducteur (tilsvarer omtrent byplansjef) Grosch’ tegninger, sto ferdig i 1837, men ble revet allerede i 1899. Det ble erstattet med […]
Les mer»Bervens løkke (c. 1910)
Anders Beer Wilse (1865-1949) Sølvgelatinkopi i Oslo Museum. Denne bygning hadde gateadressen Observatoriegaten 2 i Kristiania. Den sto ferdig omkring 1830, var bygget for grosserer Andreas Ferdinand Brun Berven, og arkitekten var Stadsconducteur Christian Heinrich Grosch (1801-1865), som på norsk arkitekturs område har omtrent samme posisjon som Wilse har innen norsk fotografi. Det er til […]
Les merȯvre Munkedammen (1852)
Johan Fredrik Eckersberg (1822–1870) Olje på lerret, 28,6 x 42,2 cm, Oslo Museum. Dette huset, som ble bygget for Høiesteretsjustitiarius Peder Carl Lasson (1798–1873) etter tegninger av ingen ringere enn Stadsconducteur Christian Heinrich Grosch (1801-1865), lå like nedenfor der USAs ambassade lå inntil nylig. Lassons hus fikk ikke stå spesielt lenge, det ble revet allerede […]
Les mer»Metropolitten Filipps endeligt (1898)
Nikolaj Vasilitsj Nevrev (1830-1904) Olje på lerret, 70 x 88 cm, Det statlige kunstmuséet i Kazan. Russisk titel: Кончина митрополита Филиппа – Kontsjina mitropolita Filippa Nikolaj Nevrev er særlig kjent for genre- og historiemaleri. Her har han tatt for seg en episode fra tsar Ivan Groznyjs regjeringstid, som varte fra 1547 til 1584. Tsar Ivan […]
Les mer»Slededrosjer ved Nationaltheatret (1904?)
Anders Beer Wilse (1865-1949) Sølvgelatinkopi, Oslo Museum. Drosjekuskene venter på passasjerer utenfor Nationaltheatret (åpnet 1899) i Kristiania. I bakgrunnen ser vi Stephan Sindings (1846-1922) bronseskulptur av dikteren Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910). Sindings tilsvarende skulptur av Henrik Ibsen (1828-1906) kan anes bak kuskene og trærne til venstre. Sergej Rakhmaninov spiller Tsjajkovskijs Troika (En sledetur) fra Årstidene. […]
Les mer»Den gamle Kirke (c. 1894-96?)
Theodor Kittelsen (1857-1914) Lavering, blyant, penn og sort stift på papir, format ikke oppgitt, Lillehammer kunstmuseum. Illustrasjon til Svartedauen (utgitt 1901), med Kittelsens egne tekster. Den kan leses som digibok hos Nasjonalbiblioteket. Det kan se ut som om kunstneren har hentet inspirasjon fra Urnes stavkirke, men på et meget fritt grunnlag. Det er tredje søndag […]
Les mer»Interiør fra en synagoge (ikke datert)
Mojżesz Rynecki (1881-1943) Olje på pergament, 34,5 x 49,8 cm, privateie. Mojżesz Rynecki viste tidlig en begavelse for tegning. Hans eneste formelle utdannelse var et kort opphold ved kunstakademiet i Warszawa 1906-07. Sine motiver hentet han for det meste fra sitt jødiske nærmiljø. Etter det tyske angrepet i 1939 ble han tvangsflyttet til Warszawa-ghettoen, men […]
Les mer»Den hellige Lucias martyrium (1435-40)
Bernat Martorell (1390–1492) Tempera og forgylling på tre, 117,5 x 72 cm, Museu Nacional d’Art de Catalunya, Barcelona. Den hellige Lucia av Syrakus, Sicilia (283-303) skal ha lidd martyrdøden under keiser Diocletian. Hennes hagiografi (helgenlegender) er omtalt både her og her. Som man vil se, er det ikke fullt samsvar mellom alle detaljer. Men hvorom […]
Les mer»Stranden (1957)
Sigurd Winge (1909-1970) Koldnålsradering, 44 x 83 cm, privateie. Hvilken pris et kunstverk kan oppnå ved auksjoner avhenger av mange faktorer. For grafikk som dette, trykket i flere eksemplarer, kan det avhenge både av nummerering – en grafisk plate blir slitt – og de siste trykkene er ofte mindre ettertraktet enn de første. Men uansett […]
Les mer»
