Kunstbilde

Christian August Printz (1819-1867)
Olje på lerret, 139 x 166 cm, Nasjonalmuséet, Oslo

Rødreven (Vulpes vulpes) har en ganske spesiell plass i mange folketradisjoner, ikke minst i de norske. Mange husker nok fortsatt visa om Pål sine høner, Asbjørnsen og Moes beretninger om bjørnen og reven, Reve-enka etc. Reven opptrer også i både Aesops fabler – og sogar i Bibelen, der det oppfordres til å gripe de små rever som forderver vingårdene (Salomos høysang). Også i nyere litteratur opptrer forskjellige rever, som i Thorbjørn Egners Hakkebakkeskogen, og Alf Prøysens Sirkus Mikkelikski. Det er nok blitt slik etter hvert at de fleste barn nå bare kjenner til rever fra disse (ikke helt realistiske) historiene.

I norsk tradisjon har reven faktisk blitt tildelt et bibelsk navn – Mikkel, etter selveste erkeengelen Michael. Reven er betraktet med en god del ergrelse – ser den ei høne, vil den prøve å ta den. Dette er jo en klar interessekonflikt, og rever har blitt nådeløst forfulgt av både bønder og myndigheter, som i enkelte kommuner fortsatt har skuddpremie på rev. Heldigvis er revesaks nå forbudt å bruke.

Men man har også vært ganske fascinert av denne luringen som ofte, sies det, klarer å komme seg ut av alvorlige kniper.

Christian August Printz, som var født i Halden, fikk sin utdannelse ved akademiene i København (ikke fullført), og senere i Düsseldorf, hvor også flere andre norske malere både ble utdannet, og noen senere også underviste, som Hans Gude. Nasjonalmuséet har to av hans malerier, foruten en del skisser.

ANNONSE
ANNONSE
Donationer til document.dk motas med tak :-)