Cover

Olje på lerret, 183x147cm, Nasjonalgalleriet, Oslo.

Adolph Tidemand (1814 -1876) arbeidet med haugianer-motivet fra 1845 til 1852. Dette er den siste av flere versjoner, og den har blitt noe av et nasjonalt ikon i Norge.

Hans Nielsen Hauge (1771-1824) er først og fremst kjent som legpredikant – dvs. uten formell teologisk kompetanse, og dermed kom han i konflikt med Konventikkelplakaten av 1741, som forbød legfolk å forkynne uten den lokale sogneprestens samtykke. Hauge stilte seg kritisk til den offisielle kirken – og dermed havnet han i fengsel flere ganger – fra 1804 ril 1811, og i 1813 ble han dømt til to års slaveri (festningsarrest). Det er liten tvil om at fengselsoppholdene ødela helsen hans.

Det må også nevnes at Hauge bidro sterkt til å få satt i gang industri- og handelsvirksomhet.

Det skal nevnes at flere av Eidsvollsmennene selv var haugianere, og arbeidet aktivt for å få Konventikkelplakaten opphevet, noe som først skjedde i 1842. (De nåværende bestemmelser om religions-, forsamlings- og ytringsfrihet er alle av senere dato enn 1814).

Predikanten i Tidemands bilde er ikke Hauge, men interiøret er en årestue med ljore i taket, som belyser predikanten ovenfra, og tilhørerne er iført norske folkedrakter. Dette bildet er nasjonalromantisk og nasjonsbyggende.

ANNONSE
ANNONSE

Ét svar til “Haugianerne (1852)”

Mest læst

Den fjerde afmagt

Det er ikke over