Kunstbilde

Foto: Olav Bjørkum

Det finnes noen mennesker som gjør sitt beste for å lage fine vedlad når de har fått tilgang på ved. Kanskje har de felt trærne og kløyvd kubbene selv; de mest halstarrige med håndmakt. De finner det befriende med fraværet av hvinende motorlyd og nærværet av av stillhet og langsomhet. I tillegg setter de pris på taktilt arbeid. Det er gull verdt for kropp og sjel.

Her er et vakkert vedlad, lagt med omhu, ja, bent ut sagt med kjærlighet. Det er nesten ikke gliper mellom vedskiene, og lyset får en sjanse til å komme gjennom vinduene. Eieren viste seg å være Document-leser som ikke hadde noe i mot å dele vedsynet med andre lesere.

ANNONSE

Mest læst

Tillader Koranen voldtægt?

Ansvaret dit, fru Andersen