Kunstbilde

Christian Skredsvig (1854-1924)
Olje på lerret, 150 x 300 cm, Lillehammer kunstmuseum.

Skredsvig malte i alt to varianter av Ballade, i 1881 og 1884. Inspirasjonen hentet han fra den danske middelaldervisen om kong Sverke, som i 1208 tapte slaget ved Lena kungsgård i Västergötland, mot en allianse som blant annet besto av norske birkebeinere.

De Fruer stande i Højeloft,
de vente deres Herre skal komme;
Hestene de komme blodige hjem,
og Sadlerne de vare tomme.

Middelalderens krigshester må ha vært noen anselige beist, i stand til å bære vekten av både rytter og etter hvert tyngre og tyngre rustning. Dette mer enn antydes av Donatellos rytterstatue av condottieren Gattamelata (1453) i Padova.

Under sine opphold i Frankrike la Skredsvig spesielt merke til den franske hesterasen som kalles Percheron, en tung trekkhest med et ikke ubetydelig innslag av varmblodshester som araber og engelsk fullblod . Den kan være en etterkommer av middelalderens tunge krigshester – men om hester av denne type fantes i Skandinavia på 1200-tallet, er det visstnok ingen holdepunkter for.

ANNONSE
ANNONSE

Ét svar til “Ballade (1884)”

  1. Therion siger:

    Ord endrer betydning over tiden, og i Danmark menes som regel “uroligheter, oppstyr” når man bruker ordet “ballade”.

    Men opprinnelsen ligger i ballare – danse (jfr. både bal og ballett), og det fikk etter hvert betydning “dansevise”, med en dramatisk fortellende tekst.

    https://www.youtube.com/watch?v=rXumq44MQ28

    Det kan også bety “dramatisk fortellende musikkverk”. Vladimir Horowitz spiller balladen over alle ballader.

    https://www.youtube.com/watch?v=_QXz8-rQ2hE