Kunstbilde

Ukjent kunstner
Olje på lerret, 127 x 232,4 cm, National Maritime Museum, Greenwich, London.

På muséets nettside finner man nærmere opplysninger om maleriet.

Den tyrkiske ekspansjon i Europa og i Middelhavet fortsatte i lang tid etter Konstantinopels fall i 1453, og i 1570 falt Kypros til det ottomanske riket, og Venezia tapte sine besittelser der. Og så var den fjerde tyrkisk-venezianske krig (1570-73) i gang.

Det ble bygget opp en allianse der Spania finansierte, og Venezia bidro med skip. Den 7. oktober 1571 støtte de to krigsflåter sammen utenfor Lepanto, det italienske navn for byen Nafpaktos ved Patras-bukten i det joniske hav (ved den greske sørvest-kysten). Den tyrkiske flåten led et knusende nederlag. Men alliansen klarte ikke å utnytte denne seieren, og Venezia måtte inngå en separatfred med tyrkerne, der de avsto Kypros for godt.

Imodlertid finnes de som mener at nederlaget ved Lepanto virket svært dempende på tyrkisk ekspansjonstrang vestover i Middelhavet, selv om de raskt gjenoppbygget sin flåte.

Slaget ved Lepanto var ellers det siste store sjøslaget der de aller fleste skipene var galeier, med roere som drivkraft.

Det er antatt at maleriet har hentet mye inspirasjon fra et kobberstikk fra 1572 av den kroatiske kunstner Martin Rota Kolunic, latinisert Martinus Rota (c.1540-1583)

.

Neste gang den tyrkiske flåte skulle lide et alvorlig nederlag, var ved Navarino den 20. oktober 1827, der en britisk-fransk-russisk styrke vant en avgjørende seier. Også dette slaget er spesielt i marinehistorien, det var det siste store sjøslag der det utelukkende deltok seilskip bygget av tre.

ANNONSE

ANNONSE