Kunstbilde

Christer Strömholm (1918-2002)
Digitalkopi av sølvgelatinkopi med notater, 35 x 45 cm.

Galleri Balder, med adresse Riddervolds gate 9 i Oslo, viser for tiden en utstilling med i alt 21 av Christer Strömholms fotografier. Utstillingen åpnet den 3. mars, og vil vises til og med den 31. mars.

Christer Strömholm var en av Sveriges mest innflytelsesrike fotografer i siste halvdel av 1900-tallet, ikke minst takket være hans ledelse av Kursverksamhetens Fotoskola i Stockholm, der han var rektor fra 1962 til 1972. Rundt 1200 fotografer fikk sin utdannelse der, for det meste fra Sverige, men også en del fra de øvrige nordiske land.

Flere av Christer Strömholms fotografier kan sees på hans offisielle nettside.

Notatene på bildet er instruksjoner til kopisten om hva det skal tas hensyn til under kopieringen, som skulle foretas i et klassisk analogt mørkerom. Det å kopiere analogt var både en kunst og et håndverk, som nå for det meste er erstattet med digitalisering og Photoshop. Men noen entusiaster sverger fortsatt til det klassiske analoge, sølvbaserte fotografi.

ANNONSE

På auksjon hos Bukowski i Stockholm falt tilslaget for denne kopien, utført i 1990, på den nette sum av SEK 121 125.- , inkludert gebyrer. Her ser man tydelig hvordan kopisten nøye har fulgt Strömholms anvisninger.

Sølvgelatinkopi, 34,5 x 26,5 cm, privateie.

ANNONSE

Læs også

Hotel Central, Paris (1951) -
Montreuil, Paris (1962) -
Perpignan (1949) -
Uten titel (1994) -
Uten titel (1981) -
Bakhtapur, Nepal (1963) -
Fire fotografer (1907) -
Guy le Querrec: En Bretagne -

3 svar til “Bleka damen i Barcelona (1959)”

  1. Therion siger:

    Påskriftene på det øverste bildet trenger kanskje et forsøk på forklaring.

    Den klassiske fotografi er, svært enkelt sagt, basert på at enkelte
    sølvsalter (klorid og bromid) spaltes, og frigjør metallisk sølv når de
    utsettes for lys. Der det kommer mest lys, frigjøres mest sølv. Og det
    fotografiske negativ vil, når det er fremkalt og fiksert, ha omvendt lys
    og skygge. Neste trinn i prosessen fram mot å fremstille et positivt
    bilde, er å projisere negativet på et sølvholdig fotopapir, og styre
    belysningen på forskjellige måter, gi mer lys der man ønsker mere
    sverting, og holde tilbake i de partier som skal være lysere. Av det
    ferdige bildet kan vi skjønne hvordan instruksjonene skulle oppfattes
    (Orwo 112 angir hvilken type fotopapir som skal brukes, såkalt “hardt”
    med høy kontrast).

  2. rustad siger:

    Jeg oppfanget christer strömholms navn under arbeidet med vilks-boken, forsto at han var stor. alle snakket om ham som noe inneforstått. jeg takker nå for å bli opplyst. stor fotokunst er håndverk, og er nå blitt noe helt annet.

Læs også