Donald Trump holdt i dag en timelang tale om sitt økonomiske program i Detroit. Også her var det “hecklers” til stede. Folk som ikke nøyer seg med å vise plakater, men vil ødelegge møtet. Det er det hecklere gjør. De roper og avbryter.

Når Trump blir irritert nok, sier han noe, og da sitter mediene klare til å vurdere om det er han som går over streken.

Å ødegge lett politisk måte i en valgprosess er en ganske alvorlig ting i USA. Likevel har jeg til gode å høre at mediene sier at det er hecklerne det er noe galt med. Mediene later som de er en del av møtefaunaen, noe som bare er der. Det er Trumps eventuelle utbrydd de venter på, for å se om han dummer seg ut, eller mister temperamentet.

Hva tenker amerikanerne om denne forestillingen som nå har gjentatt seg siden nominasjonsvalgene begynte?

Først var de svært opptatt av at det var vold på møtene og ville gjerne legge ansvaret på Trump. De lykkes ikke ødelegge møtene, men det var tydelig et scenarie mediene kunne tenke seg: Det ville demonstrert at volden fulgte i Trumps kjølvann.

Det var først da demonstrantene ble mer aggressive, og en av dem hoppet opp på scenen bak Trump, at de mistet den moralske plattformen. Det var åpenbart at de var voldelige.

Når Barack Obama som president går ut og sier at Trump er unfit til å være president, og kaster hanskene til republikanske ledere og spør når de vil ta avstand fra deres egen kandidat, er det uten sidestykke. Da krysser han en linje. Han kunne like gjerne satt en diagnose på Trump, for det var slik Obama snakket: Denne fyren er håpløs, hvor langt skal det gå før dere sier stopp? spurte Obama og mente tydeligvis at punktet var overskredet for lenge siden.

Men han har ingen kommentar til hecklere som avbryter Trumps møter, uavlatelig.

Trump har vært sin egen fiende, men det bør ikke få oss til å glemme at det er andre som demonstrerer deres karakter.

Trump er et menneske, som er et fenomen, og har skapt historie.

Men Obama, Clintons, mediene og politikerne danner et system. USA er dypt splittet og polarisert.

En del på venstresiden føler – som i Europa – at de er hevet over reglene andre er bundet av. Hvis noen står for gale meninger har de rett til å stanse dem.

Hvilke bitre følelser kommer dette til å etterlate når valget er over?

Det bryr ikke venstresiden seg om, for da regner de slaget for vunnet.

Det er en helt feilaktig måte å tenke demokrati på.

Dessuten: De sporene disse metodene etterlater kommer ikke til å bli glemt.