Kopierede/fra hoften

Donald Trump gjør to ting: Han sier USA befinner seg i en dyp krise og bruker politidrap og terror som eksempler. Dette var helt andre toner enn det republikanske kandidater vanligvis forsøker å selge, gjør mediene oppmerksom på. Vanligvis presenterer republikanere seg som optimister.

Trump lød nesten som en president for en nasjon i krig, bemerket New York Times:

“Our convention occurs at a moment of crisis for our nation,” an ominous-sounding Mr. Trump said, standing against a backdrop of American flags. “The attacks on our police, and the terrorism in our cities, threaten our very way of life. Any politician who does not grasp this danger is not fit to lead our country.”

Mr. Trump nearly shouted the names of states where police officers had been killed recently, as the crowd erupted in applause, and returned repeatedly to the major theme of the speech: “Law and order,” he said four times, each time drawing out the syllables.

Spørsmålet 8. november vil være: Hvem tror velgerne mest på – Trump eller mediene? For det er faktisk mediene og Hillary mot Trump. Mediene gjør jobben gratis for Hillary. Vel har Hillary en stor valgkampmaskin og mye penger, men det er ingenting mot den gratishjelpen hun får av mediene. De driver kampanje mot Trump 24/7.

En ting er at mange velgere etterhvert er blitt irritert over partiskheten. De vet at Trump har vist at han kan få til ting. De vet også at Hillary har noen stygge svin på skogen. Å selge Hillary uten å nevne vortene kan slå tilbake.

ANNONSE

Til syvende og sist kommer det an på virkelighetsoppfatning. Hvem vil velgerne være mest enig med? Også her kommer ærlighet inn.

Mediene sier at Trump spiller på frykt, men selv hans motstandere innrømmer at han ikke hadde kommet dit han er hvis det ikke var fordi folk tror på ham. De tror han er ærlig og sier det han mener. Er det å “spille på”?

Når mediene gjentar at han spiller på frykt, og dermed forleder eller gjør noe umoralsk, hvor ærlig er det?

Og noe mediene aldri gjør: De holder det aldri opp mot hva den sittende presidenten eller Hillary sier eller har sagt. Er det å være ærlig?

Obama har nettopp sagt at muslimer er like godt integrert i USA som en hvilken som helst annen gruppe. Får det en kritisk behandling? Er det sant? Kan man si at Obama “spiller på”? Er illusjoner og blår i øynene unntatt fra en slik betegnelse?

Sagt på en annen måte: Er Obama en del av problemet?

Stadig flere mener det. Obama sier ting som amerikanere reagerer på. Som når han stadig forsvarer protestene mot politiet, selv etter at det har gått over i drap på politifolk. Obama burde tatt signalet da to politimenn ble “henrettet” i sin bil i New York. Det er  over et år siden. Han burde sett at noe “kom”. Men han gjorde ikke det. Selv i begravelsen til de fem i Dallas sa han at de gjorde jobben med å forsvare ytringsfriheten til aktivistene. Da strekker han strikken langt.

Mye vil derfor avhenge av hva som skjer i tiden frem til 8. november. Det vet også mediene og Hillary. Hillary har ikke noe svar på hverken terror eller politidrap. Etter Baton Rouge og St. Paul sa hun at det måtte komme regler for når politiet hadde lov å skyte. Slik snakker Big Government, de som bare kaster regler og penger etter problemene. Det løser ingenting. Muslimsk terror treffer henne midtskips.

Dette vet mediene, så når de bruker “spille på frykt” så forsøker de å ta fra Trump det viktigste kortet han har: At utviklingen gir ham rett.

Er velgerne så godtroende at de går på det, eller gjennomskuer de mediene? Antipatiene mot Hillary tyder på at de vil få en tøff jobb.

Trump har gjort noen brølere som tyder på manglende dømmekraft og overvurdering av seg selv. Tidligere FN-ambassadør John Bolton sa torsdag at han må trekke tilbake uttalelsen om at han vil reservere seg mot ubetinget innsats for andre NATO-medlemmer, med Baltikum som eksempel. At han kunne si noe slikt noen timer før han skulle på scenen og holde den viktigste talen i sitt liv, vitner om at han ikke vet hvor han befinner seg.

Men utviklingen de siste måneder kan gi Trump seieren, til tross for hans svakheter. Hillary har ikke noe svar på sikkerhetstruslene. Hun fremstiller Trump som en galning, men det er risikabelt. Hva om utviklingen gir galningen rett?

ANNONSE