LEDER



Pilene peger opover for Donald Trump og ned for Ted Cruz og John Kasich. Hvis Cruz taber til natten er det all over.

Medierne har aldrig givet op forsøget eller håbet om at standse Trump. I nat kan det være de må revurdere. Jo mere de bekæmper en kandidat som har stor appell, jo mer viser de at de ikke er medier i den rette forstand, men er ideologiske.

Peggy Noonan bemærker i Wall Street Journal at dette valget ikke er ideologisk. Amerikanerne er fed up med ideologi. De ønsker den ægte vare, en person de tror på og stoler på. Trump kommunicerer med vælgerne. Det må snart medierne forholde sig til.

Mediernes fordomme og antipati gør at vi ikke forstår hvad der foregår i USA. Det er viktig for os europæere at gøre catch-up.

Last week he won the New York primary with an astounding 60% of the vote to John Kasich’s 25% and Ted Cruz’s 15%. This week he swept the five-state Northeast regional primaries with numbers that neared or surpassed the New York results—54% in Maryland, 57% in Pennsylvania, 58% in Connecticut, 61% in Delaware and 64% in Rhode Island. He beat Mr. Kasich in Greenwich, Conn., the affluent enclave of the old moderate Republicanism. Amazingly, he carried every county in all five states, and every county in New York except Manhattan. With 10 million votes, Mr. Trump is on track to become the biggest primary vote-getter in GOP history. He did well with varied demographic groups, old and young, college graduates, rich and not.

At han sanker stemmer i alle lejre er det sidste medierne vil høre. Ligesom de bagatelliserer at Sanders’ opslutning blandt unge hvide er større end Barack Obamas i 2008. At en så høj andel unge er desillusionered af den mest liberale president nogensinde, er et ubehagelig faktum.

ANNONSE

Trump og Sanders fortæller begge noget meget viktig om dagens USA. De er fed up med de store, fede ord, de vil ha nogen der cares, for dem, for Amerika. Derfor rører Trump og Sanders ved noget af den samme patriotisme.

Trumps budskap er meget enkelt: Han får vælgerne til at tro, at han er på deres side. De føler det.

At liberale og venstreorienterede associerer dette med højreekstremisme og populisme, siger meget om hvor distanceret de er blevet fra politikkens hjerteblod: De har over tid defineret folket ud af den politiske ligning. De tror at politik er blevet et spil de kontrollerer.

Derfor hader de Trump.

In my continuing quest to define aspects of Mr. Trump’s rise, to my own satisfaction, I offer what was said this week in a talk with a small group of political activists, all of whom back him. One was about to begin approaching various powerful and influential Republicans who did not support him, and make the case. I told her I’d been thinking that maybe Mr. Trump’s appeal is simple: What Trump supporters believe, what they perceive as they watch him, is that he is on America’s side.

Hvis det at connect med vælgerne er suspekt så har Europa store rystelser i vente. Alle beskrivelser af Trump som en ny Hitler er totally off the rails. Det vidner om at man hverken forstår USA eller sit eget samfund.

Trump er lige amerikansk som apple pie. Men hvordan ville en europæisk Trump se ud? Er det overhovedet mulig at tænke sig?

Den diagnose Noonan sætter på USA, passer enda bedre på Europa. Hvis amerikanerne er trætte af ideologi, hvad da med europæerne?

And that comes as a great relief to them, because they believe that for 16 years Presidents Bush and Obama were largely about ideologies. They seemed not so much on America’s side as on the side of abstract notions about justice and the needs of the world. Mr. Obama’s ideological notions are leftist, and indeed he is a hero of the international left. He is about international climate-change agreements, and leftist views of gender, race and income equality. Mr. Bush’s White House was driven by a different ideology—neoconservatism, democratizing, nation building, defeating evil in the world, privatizing Social Security.

But it was all ideology.

Trumps succes indeholder en advarsel til Europa. Hvilke temaer er der som fænger amerikanerne? Arbejdspladser, indvandring og terror. Men i Europa har establishment nærmest kriminaliseret forsøg på at ta kampen op for nationale interesser. Hvis USA har været preget af ideologi, hvad skal man da si om Europa? Hvor Alternative für Deutschland omtales som en forløber til nynazisme. Hvis man ser på Trumps succes ser man bedre hvilket enormt hul Europa har gravet sig ned i.

I USA fungerer demokratiet. Det er Trump et bevis på. I Europa gør det det ikke. Den politiske klasse har kansellert dialogen med den indre opposition og delegitimerer den. Den som virkelig er optaget av europæisk historie burde se de røde lamper lyse. Den politiske klasse er slået af ideologisk forblindelse og importerer stadig flere muslimer til et kontinent der politiken er blevet fjendtlig.

I et sådan klima tør ikke europæerne vise hvad de virkelig mener. Det tør de i USA.

Det er den store forskel.

Når demonstranterne mod Trump bliver voldelige er det slut med sympatien. Medierne tør heller ikke sympatisere med dem. Men i Tyskland kan voldsvenstre angribe Alternative für Deutschlands kongræs. 400 blev arrestert. Næstformand Beatrix von Storch er omgivet af livvagter efter drabstrudsler. Og: det politiske establishment ser ikke faren. Deres retorik ligner til forveksling en rationalisering af volden: Hvis AfD er nazistisk, har så ikke voldsvenstre ret? Det må være den logiske konklusion, og når medierne ikke sætter fokus på vold mod et lovlig politisk parti er det som et nik til AFA om at fortsætte.

stuttgart.anti-afd

Foto: Det er en anden stemning på dette billedet udenfor AfDs kongræshall i Stuttgart i helgen. Oprørspolitiet ser ud som ninjaer og venstreaktivister går i bomber jackets akkurat som nynazister.

Det er ideologiens sejer når den også er villig til at undskylde vold for at standse utfordrere.

Europa tror fortsat at det er Trumps USA som er vulgær. De er ude af stand til at se hvad de er ved at vikle sig ind i.

 

 

http://www.wsj.com/articles/simple-patriotism-trumps-ideology-1461886199?cb=logged0.17319284658041412

 

Topbillede: Demonstranterne mod Trump blev voldelige ved to anledninger i Californien sidst uge. Dermed mistet medierne argumentet om at Trump hidser til vold på sine møder. Demonstranterne arbejdede i virkligheden for Trump, skrev Wall Street Journal.

ANNONSE


  • Øystein

    Europeiske lederes forakt for Trump er også et uttrykk for kultuforskjellene mellom Vest-Europa og USA, slik jeg ser det. Den europeiske idealistiske elitismen, eller intellektuelle snobbismen mot den amerikanske, jordnære pragmatismen. Disse kulturforskjellene blir ekstra tydelige nå med Trump på banen.

    Den ideologiske blindheten du beskriver hos den europeiske eliten er på ett vis fascinerende, men samtidig skremmende. For, som du skriver, “Den som virkelig er optaget av europeisk historie burde se de røde lamper lyse.” Den europeiske eliten er jo fanget i sitt store ideologiske prosjekt, “multikultur-religionen”, hvor islam skal integreres om en naturlig del av europeisk kultur og sivilisasjon.

  • enell

    At de “riktige” svarene er givet før debatten er startet, er en manifestasjon av den europeiske udemokratiske PK-virkelighet.
    De institutioner, videnskapelige, intelektuelle og pressen, som skulle ha korrigeret en politisk offentlighet på ville veier er også korumperet.
    I Norge er denne udemokratiske og korrumperende praksis gjennom mange år etablert og sementert av Det Norske Arbeiderparti.

    Hans illustrerer dette utmerket ved sammenligningen med USA.

  • Lars Eriksen

    Så har det skjedd som jeg aldri trodde ville skje http://www.nettavisen.no/nyheter/trump-raser-forbi-clinton/3423226548.html Trump har passert Clinton på målingene. Dog skal det sies at Clinton leder på en annen måling.

    Men ting ser ikke bra ut for Clinton. For i motsetning til Trump som virkelig har fått ufordelaktig dekning, så har Clinton vært skjermet. Men nå vil det bli satt et langt mer kritisk søkelys på Clinton. Kort fortalt: Trolig er det meste negative mot Trump “brukt opp”, bortsett fra mer konstruerte saker. Derimot når det gjelder Clinton så er det veldig mye å gå på når det gjelder det negative.

    Jeg trodde aldri at Trump hadde en sjanse. Men det ser ut som han har en sjanse. Det at Clinton trolig må ha sine superdelegater for å danke ut en over 70 år gammel gretten sosialist fra Vermont, forteller vel at ståa er langt verre enn man tror. For kan egentlig Clinton-klanen ta for gitt at Sanders-velgerne går automatisk for henne. For er det noen velgere som virkelig må føle seg bedratt så er det disse. Her har disse stemt og vunnet delstater etter delstater, men så er det likevel en partielite som skal bestemme presidentkandidaten