Kunstbilde

Ivar Arosenius (1878-1909)
Gouache på papir, 18 x 17,5 cm, Nationalmuseum, Stockholm.

Med gouache menes i alminnelighet dekkfarger, en type vannfarger der det er mulig å overmale en mørk farge med en lysere, i motsetning til akvarell.

Modellene er kunstnerens ektefelle Ida Andrea Cecilia f. Adler (1879-1965), til daglig kalt Eva, og datteren Eva Benedikta Elisabeth (1906-2004), også kjent som Lillan.

Ivar Arosenius døde bare 30 år gammel av blødersykdom. Det kan ikke være tvil om at sykdommen ga ham en sterk dødsbevissthet – men også en forsterket livs-bevissthet. Den lille datteren var hans store glede i hans to siste livsår. og han tegnet og malte henne ofte. Det mest kjente eksempel på dette er bildeboken Kattresan, som ble utgitt posthumt. Den er oversatt til flere språk, også norsk.

I Göteborgs konstmuseum finner vi Aroseniusrummet, som er mer enn vel verdt et besøk.

Det er vanskelig å la være å tenke på de siste linjer fra T.S. Eliots Marina (1930).

This form, this face, this life
Living to live in a world of time beyond me; let me
Resign my life for this life, my speech for that unspoken,
The awakened, lips parted, the hope, the new ships.

What seas what shores what granite islands towards my timbers
And woodthrush calling through the fog
My daughter.

Noen vil kanskje også erindre et omtrent samtidig musikkverk, Gustav Mahlers Das Lied von der Erde (1908), her fremført av Wienerfilharmonikerne under Leonard Bernsteins ledelse, solist er Dietrich Fischer-Dieskau. Sjette og siste sats, Der Abschied – Avskjeden.

ANNONSE
Donationer til document.dk motas med tak :-)