Mellemspil

Julius Berger er solist med Narodowa Orkiestra Symfoniczna Polskiego (Polens nasjonale symfoniorkester) under ledelse av Antoni Wit.

Den sveitsisk-amerikanske komponist Ernest Bloch (1880-1959) skrev i alt to større verker for cello og orkester, begge over gammeltestamentlige motiver. Den hebraiske rapsodi Schelomo (1916) har hentet sin inspirasjon fra Prædikeren, og Voice in the Wilderness fra profeten Esajas’ bok (Det skal bemerkes at fra og med kapitel 40 er teksten sannsynligvis skrevet etter det babyloniske fangenskap, men lagt til Esaias’ bok. Denne delen omtales derfor som Deutero-Esajas, eller Trøsteren).

Esajas 40, 1-11 (Dansk Bibel 1933)

Trøst, ja trøst mit Folk, så siger eders Gud, tal Jerusalem kærligt til og råb kun til det, at nu er dets Strid til Ende, dets Skyld betalt, tvefold Straf har det fået af Herrens Hånd for alle sine Synder. I Ørkenen råber en Røst: “Ban Herrens Vej, jævn i det øde Land en Højvej for vor Gud! Hver Dal skal højnes, hvert Bjerg, hver Høj, skal sænkes, bakket Land blive fladt og Fjeldvæg til Slette. Åbenbares skal Herrens Herlighed, alt Kød til Hobe skal se den. Thi Herrens Mund har talet.” Der lyder en Røst, som siger: “Råb!” Jeg svarer: “Hvad skal jeg råbe?” “Alt Kød til Hobe er Græs, al dets Ynde som Markens Blomst; Græsset tørres, Blomsten visner, når Herrens Ånde blæser derpå; visselig, Folket er Græs, Græsset tørres, Blomsten visner, men vor Guds Ord bliver evindelig.” Stig op på højen Bjerg, du Zions Glædesbud, løft din Røst med Kraft, du Jerusalems Glædesbud, løft den uden Frygt og sig til Judas Byer: “Se eders Gud!” Se, den Herre Herren kommer med Vælde, han hersker med sin Arm. Se, hans Løn er med ham, hans Vinding foran ham, han vogter sin Hjord som en Hyrde, samler den med Armen, bærer Lammene i Favn og leder de diende Får.

ANNONSE