Mellemspil


Maurice Ravel (1875-1937) spiller sin Pavane pour une infante défunte i et Welte-Mignon-opptak fra 1922. Dette verket er også kjent fra komponistens egen orkesterversjon fra 1910.

Det er en del usikkerhet om hvor vidt betegnelsen pavane (en langsom og høytidelig dans) har sammenheng med pavo (påfugl) eller byen Padova i Italia.

ANNONSE


  • Therion

    Den norske dikter Rolf Jacobsen (1907-94) gikk nok for “påfugl” – og var uten tvil inspirert av Ravel

    Pavanen, denne sære påfugldansen

    som infantinnen Isabella danset

    med don Juan Fernandez av Castilien

    den siste natt før døden gjestet slottet

    – likblek og merket alt av kalde fingrer

    men kledt i påfuglprakt og med de stive

    bizarre skritt som om de alt var døde

    – den samme dans som Spanias dronning danset

    med hjertet tungt av frykt og halvt forstenet

    av tung brokade, pomp og etikette

    lik hård emalje om det ville hjertet,

    – er det den samme dans som havet danser

    med skyene derute, denne stumme

    forstemte lek med skyers påfuglhaler

    og havets brutte skritt i tung brokade

    mot øde himmelhvelv – slik danser havet

    til dump musikk en ødslig dans med skyer.