Kommentar

Årets sikkerhetskonferanse har vært avholdt i Aspen, Colorado. Der har alt som kan krype og gå av folk som betyr eller har betydd noe i krigen mot terror, deltatt.

Slike samlinger har en tendens til å svulme opp og man får en mistanke om at deltakernes betydningsfullhet blir viktigere enn å øke kunnskapen.

Kimberly Dozier var til stede for the Daily Beast og hun forteller to interessante ting. (Man skal være usedvanlig godt orientert for å ha en egen oppfatning av det disse gutta sier.)

Det ene er at sikkerhetsestablishmentet i den vestlige sfæren begynner å omtale terror som noe vi må leve med i mange år fremover. Det er blitt et trekk ved moderne samfunn og sammenlignes med skyteepisoder og narkotika. Ille, men uutryddelig.

Det andre er at sikkerhetsmandarinene innrømmer at kampen mot IS langt fra er vunnet. De tallfester IS tap til 25 % av kapasitet/ressurser. Det er altså 75 % av kapasiteten intakt. De sier at det som gjenstår vil bli langt verre enn det vi har lagt bak oss.

ANNONSE

Hvordan er forholdet mellom 1 og 2? Punkt to høres kataklysmisk ut. FBI-sjef Comey har snakket om en tsunami av terror som vil skylle inn over Vesten. Da må man spørre: Er det sannsynlig at samfunnene som rammes vil finne seg i det?

Man får følelsen av at sikkerhetsestablishment egentlig ikke vet hva de snakker om. De har ikke fast grunn under føttene. De forsøker å rasjonalisere noe meget stygt og truende, men det slås i hjel av det de sier i neste øyeblikk: Det vil bli adskillig verre.

Siden sikkerhetsfolkene har politiske sjefene tør de ikke si offentlig at deres dager er talte hvis ikke terroren bringes under kontroll. Angela Merkel og Hollande vil ikke kunne overleve hvis spådommene slår til.

Eller Stefan Löfven eller Theresa May. Det er for mange lik som faller ut av skapene, og de har gjort det lenge. Story på story som forteller at det ikke finnes vilje til å ta itu med salafismen. Tyve stengte moskeer i Frankrike er peanuts. Historien om jihadist-litteratur i britiske fengsler er nesten ikke til å tro. Mens Theresa May forsøkte å foregripe terror i gatene, kunne imamene drive rekruttering til jihad i britiske fengsler.

Det er nesten ikke til å tro.

EUs kontraterrorkoordinator Gilles de Kerchove har oppdaget at kalifatet vil bestå virtuelt, selv om det territorielle styrtes. Men hvorfor gjør de så ikke noe med det?

“If we destroy [ISIS] in Syria and Iraq so they don’t have a territory anymore, of course that reduces their influence. But the virtual caliphate has not been destroyed,” said European Union Counterterrorist Coordinator Gilles de Kerchove in an interview, referring to ISIS’s prodigious online presence. “The capacity to inspire in the West will remain for some time.”

Da Osama bin Laden ble “tatt ut” trodde man at jihadismen var tilført et dødelig slag. Obama snakket bare for noen måneder siden om å beseire IS.

And it was a markedly different tone from President Obama’s statements of just a few months ago, when he redoubled his commitment to “defeat [ISIS] and to eliminate the scourge of this barbaric terrorism that’s been taking place around the world.”

Men stemningen på Aspen var at IS ikke lar seg beseire og at verden vil måtte bite tennene sammen og forberede seg på store prøvelser.

De stiver seg opp på å holde problemene på armlengdes avstand. Ved å objektivisere terror og tilskrive den årsaker som gjør den begripelig.

One thing all agreed on is that terrorism is a symptom of a dangerous brew of global instability driven by local conflict, sparked by resource fights including climate-change-driven food and water shortages, and fueled by a rising youth bulge.

Bortsett fra ett ord: islam. Når de betydningsfulle samles legger det visse begrensninger på samtalen. Elefanten sto i rommet, men alle lot som de ikke så den.

Man omtaler terror nå i Alien-termer, som et fenomen produsert av et monster man ikke tør navngi.

And as there’s no short-term solution to any of these global issues, the best the countries under attack can do is attack the symptom, with military and intelligence forces targeting the finished frustrated products but not the machine of global dysfunction that’s producing them.

Det er en merkelig form for mystifisering som lammer ens tanke- og handlekraft. Hvis Vesten mobiliserte sine intellektuelle ressurser kunne man i løpet av kort tid ha analysert hvilke trekk ved islam som radikaliserer. Men man går på tå hev rundt hva man selv vet er sannheten. Man blir sliten av det.

Nasjonal sikkerhetsrådgiver, Jim Clapper, beskriver hvordan den nye “ville” terroren virker, men han tør ikke gå inn på hva hensikten er, og kaller den “mindless”. Men terroren er ikke “mindless”, den har klare formål. Man går ikke inn i en kirke og dreper en prest for moro skyld.

“Get a truck, mow down a bunch of people, get a weapon, get a rifle, shoot people,” said Director of National Intelligence Jim Clapper, describing ISIS tactics in his remarks to the forum. “The more brutal, the more mindless the better.”

“These smaller attacks… have way more psychological impact” than a large 9/11-style plot, the retired general said. “They do have a contagious effect. That helps incite others.”

Fordi IS er blitt et globalt fenomen og jihad tiltar, blir sikkerhetsestablishment motløse. De har kjempet i mange år nå, og det hjelper ikke. Problemene bare vokser.

There was a sense of frustration coupled with exhaustion from some of the officials who have battled militants in one form or another since the 9/11 al Qaeda attacks on New York and Washington, D.C.

“I have watched us evolve from terrorist directed attacks from al Qaeda affiliates,” said Homeland Security chief and the Pentagon’s former top lawyer Jeh Johnson, who used to help determine which targets were legal for the U.S. to strike. “The answer there was take the fight to the enemy overseas in places like Yemen and Somalia. Get them before they can get us.”

“Now we see… the rise of the terrorist-inspired attack where the operative may not have met, may not have trained with the organization, may not have ever received a direct order but is inspired by internet social media to go carry out an attack,” he said. “It’s more complicated.”

Jeh Johnsen beskriver en utvikling der USA har kommet mer og mer på hælene, selv om Obama ga grønt lys til dronekrigen som har tatt ut hundretalls ledere og tusenvis jihadister. Likevel har de intensivert terroren, og den sprer seg mellom mennesker som ikke kjenner hverandre, som ikke har fått ordre.

What is that thing called jihad? Hvorfor hører de ikke på hva terroristene selv sier? De er jo helt klare på hva de vil oppnå.

 Siden man ikke vil snakke om jihad, er man blind for tegn på radikalisering. Det kan jo godt foregå rett under nesen på imamer, lærere eller foreldre, og alle forsikrer i ettertid at de ikke merket noe. Dette gjentar seg gang på gang, og noen vil uttrykke tvil om det virkelig er deres sønn som har begått ugjerningen.

Brett McGurk, the president’s special envoy against ISIS, said there was “little or no way to spot” such radicalized individuals even if they express their support for ISIS on social media.

“We’re working with Twitter, Facebook, YouTube. Twitter has taken down more than 125,000 pro-[ISIS] handles,” he said, but the ability of terrorists to keep inspiring followers is “off the charts.”

Nei, det er ikke mulig å oppdage tegnene fordi Obama-administrasjonen har gjort dem til akseptable uttrykk for politisk religion. Man har bundet seg selv på hender og føtter. En gang var det amerikanske soldater som døde pga denne radikaliseringen. Nå er det sivile i Amerikas og Europas gater.

Når kommer denne sammenhengen til å gå opp for folk, og hva vil de gjøre?

 Etter 9/11 hadde CIA og de andre grenene bygget sitt apparat for å fange opp al-Qaida-krigere. Med IS har de fått en mer formidabel motstander. Ideologien fenger blant muslimer over hele kloden, men Obama vil ikke snakke om det, og når USA stenger ned debatten følger resten av verden etter.

Lisa Monaco er kontraterrorrådgiver for Det hvite hus.

The security net built to detect terrorist networks and plots in the aftermath of 9/11 wasn’t built to detect that, Monaco said—a common refrain from every counterterrorist official.

“How do you detect when something goes wrong in someone’s mind?” she asked.

Hvis du har bestemt deg for at det ikke er noen sammenheng mellom Yusuf Qaradawis konservative sunni-islam, eller wahabismen i Saudi-Arabia og jihad, så kan det være du blir konstant overrasket.

Grekerne oppfant den trojanske hesten, og Vesten trekker den inn i byen frivillig. Hvordan kan man da spille overrasket over blodbadet i gatene?

Jihadistene er klare på hva de kommer til å gjøre. Myndighetene tar det ikke alvorlig og forteller ikke borgerne hva det betyr at de vil ta tilbake Andalus.

Buddy-holdningen tilsier at lokale krefter må involveres i arbeidet mot radikalisering. Slagordet er “see something, say somehting”. Men så er det personvervnet da. Hvordan kan man forvente at familien eller venner skal sladre på sine nærmeste? For det er slik det fremstilles: Sladring. Hva med lojaliteten til samfunnet? Hva kommer først?

a logical but somewhat disturbing call of “see something, say something” applied to one’s family, friends and co-workers.

Slik torpederes også forsøkene på å legge press på lokale omgivelser. Vi vet at muslimske omgivelser ikke sladrer på sine gutter. Abdeslam kunne leve i ukesvis i Molenbeek. Alle visste han var der. Ingen sa noe.

Øverstkommanderende for Centcom, general Joe Votel sammenlignet krigen mot IS med en boksekamp.

“This is very much a wrestling match,” he continued, calling the enemy “extraordinarily savvy and adaptive.”

“I think of this very much as a wrestling match,” he said. “We wrestle, we score a point and move on to the next move. You do that enough, and eventually you end up prevailing.”

 Men for mye fokus på militære tiltak vil fjerne oppmerksomheten fra det viktigste: ideologien. Så lenge ikke Amerika og Europa tør å konfrontere jihad, vil de forblø, bli oppslitt i en war of attrition, der befolkningen betaler prisen.

Det var nesten som han foregrep dette, tidligere nestleder for CIA, John McLaughlin, sa han sa de bare hadde var kommet en fjerdedel av veien mot å knekke de verste sidene ved IS.

“I would venture the guesstimate that we are perhaps 25 percent of the way toward neutralizing the worst threats ISIS poses,” said John McLaughlin, former deputy director of the CIA in an essay written for the forum in the online intelligence journal, The Cipher Brief, comments he repeated in a brief interview. “But the remaining 75 percent will be harder,” as the militants scatter and blend into the local populations in dozens of countries with weak governments and weaker security forces.

Ingen tør tenke høyt om hva de 75 % kan finne på. IS går etter krisemaksimering. Enten ved metoder eller omfang. Vi vet ikke hvordan Europa vil reagere på økt intensitet, eller eskalerte tapstall.

Europa mangler Israels moral. Alt snakk om å stå sammen er bare ord.

Før politikerne tør å kalle en spade en spade kommer situasjonen bare til å bli verre.

http://www.thedailybeast.com/articles/2016/08/01/u-s-officials-are-no-longer-talking-about-defeating-isis.html

ANNONSE