Etter Nice, men før det som – etter de siste dagenes rekke av blodige hendelser i Tyskland – fremstår som en evighet av fire dager siden, skrev Michael Stürmer i Die Welt at vi etterhvert er blitt motstrebende vitner til “sammenstøtet mellom sivilisasjoner”. Vi ble advart, men vi hørte ikke etter, konstaterer han.

I dag er den aktive fortrengningen i ferd med å få noe krampaktig over seg. Vi får stadig gjentatt at de blodigste terrorårene ligger bak oss, og at de skyldtes nasjonalisme samt innfødt høyre- og venstreekstremisme. Og du vet vel at trafikken statistisk sett fortsatt er farligere enn terrorismen?

Dette overbeviser naturligvis ingen, for det er stor forskjell på å rydde opp i egenproduserte og importerte konflikter. Kommunismen, fascismen og den aggressive nasjonalismen i sin alminnelighet er europeernes egne verk, og disse har satt sitt preg på noen tiår av en kjempelang historie. Konfliktene oppstod i hjemmet, blant “våre egne”, og de er med større eller mindre suksess håndtert i hjemmet. Det som skilte, var ikke først og fremst religion, men ideologi – om enn religionen har vært en faktor og delvis er blitt utnyttet i ideologisk ærend.

Denne gangen har vi å gjøre med en migrasjon som er stadig mer å oppfatte som en invasjon, og den bærer med seg et sett av tanker som er så fremmed at de fleste europeere ikke engang besitter det mentale begrepsapparatet for å forstå dem. Skriften har stått på veggen lenge, men i den presumptivt rasjonalle tidsalderen er det av en eller annen grunn verboten å tenke i ubehagelige scenarier før de utgjør et udiskutabelt og dokumentert faktum – av det blodige slaget.

Det kan ikke lenger være noen tvil om at Tyskland er i deep shit.

Ikke fordi en håndfull voldsepisoder i seg selv destabiliserer et så stort og ressurssterkt land, men fordi et berg av informasjon bærer bud om en langvarig uro som kan komme ut av kontroll.

I de senere årene er det kommet et høyt antall unge, mannlige muslimer til Tyskland. Akkurat nå ser det ut til å foreligge en slags smitteeffekt, som får flere av dem til å øve mer eller mindre ideologisk motivert vold mot omgivelsene.

Det er en prosess som dels får sin egen, endogene dynamikk. Den nærer seg selv. Men det vil uunngåelig finnes elementer der ute som vil ønske å blåse på glørne.

Selvmordbomberen i går hadde fått avslag på asylsøknaden, og var blitt omgjort til en tikkende bombe – som smalt til slutt. I tiden som kommer, vil titusenvis av andre befinne seg i samme situasjon.

Hvor mange andre av disse blir tikkende bomber?

Vi vet ikke om syreren som sprengte seg i luften i Ansbach var blitt utnyttet av islamister. Men vi vet at det på tysk territorium befinner seg et høyt antall islamister som ønsker å utnytte en slik “kanonføde”. De som ønsker å fiske i rørt vann, befinner seg altså i en drømmesituasjon. For hvert angrep som skjer med regihjelp, vil et annet ukjent antall angrep bli planlagt eller utført i egen regi.

Før eller senere vil det komme en reaksjon fra innfødte. Den ampre stemningen som den italienske avisen Il Fatto Quotidiano har registrert foran Olympia-kjøpesenteret i München, bærer vitnesbyrd om iboende potensiell vold. En fransk etterretningssjef har advart mot sammenstøt. Det kunne trolig tyske kolleger også ha gjort.

Tyskland, eller Frankrike for den del, har ikke så veldig mye mer tid på seg for å sikre at situasjonen kan holdes under kontroll.

Begge land må iverksette tiltak med et dobbelt formål: å hindre at det bæres ved til islamistenes bål, og berolige de innfødte tilstrekkelig til at de ikke går berserk.

Til det siste er det ikke nok med ord – fordømmelser, besvergelser og naive håp. Tyskerne må se at myndighetene går konkret til verks for å stanse de unge muslimenes voldsorgie. Da må det skje minst to ting:

Personer som ber om beskyttelse, men som i virkeligheten utgjør en trussel, kan ikke lenger få adgang til å bevege seg fritt som en rev i hønsegården.

Personer som forherliger, oppildner til eller rekrutterer til jihad, må behandles som en fare for rikets sikkerhet, og ikke overøses med rettsstatlige garantier som ikke garanterer annet enn tap av fysisk sikkerhet for befolkningen.

Det er i det hele tatt mye bedre at regjeringen forfølger jihadistiske muslimer i dag, enn at tyskerne i blodtåka forfølger alle muslimer i morgen.

image

Rygsekken som syreren i Ansbach hadde på seg. Nå foreslår ordfører i München forbud mod ryggsekker under Oktorberfestivalen. Det er på dette nivå politikerne beveger seg.