Frank Eugene (1865-1936)
Platinakopi, Metropolitan Museum of Art, New York

Siden den første praktisk brukbare form for fotografi – daguerreotypiet, som ganske raskt ble avløst av andre metoder – var offentliggjort og frigitt den 19 august 1839, hadde en del fotografer et ønske om å kunne bruke fotografi som et selvstendig kunstnerisk uttrykk. Dette gjaldt blant annet den retning som ble kalt piktorialisme, hvor man enkelt sagt søkte å nærme seg maleriets og grafikkens uttrykk.

Utmerkede eksempler på piktorialistisk fotografi finner man i kvartaltidsskriftet Camera Work, som ble utgitt i årene 1903-1917 av Alfred Stieglitz (1864-1946), som selv var en betydelig fotograf. Frank Eugene var en viktig bidragsyter til Camera Work. Blant de øvrige bidragsyterne finner man Eduard Steichen (1879-1973) og Paul Strand (1890-1976), presentert i det siste nummer av Camera Work. Det skal nevnes at Paul Strands bilder brøt med piktorialismen, og varslet en tendens mot realisme og Straight Photography, som også ble tatt opp av Steichen. Den sistnevnte ble senere ansvarlig for den legendariske utstilling The Family of Man (1955), som skulle bli svært viktig for anerkjennelsen av fotografi som en selvstendig uttrykksform på linje med maleri, grafikk og tegning.

Frank Eugenes utgangspunkt var i alminnelighet et svart/hvitt negativ, som han bearbeidet på forskjellige måter, blant annet ved å tegne på det, før han kopierte det, gjerne med andre teknikker enn på det vanlige sølvgelatin-papiret.

Cake Walk regnes som en forløper til jazz, og var ganske populært rundt forrige århundreskifte. Den franske komponist Claude Debussys (1862-1918) klaverstykke Golliwogg’s Cakewalk, det sjette og siste i samlingen Children’s Corner ble utgitt i 1908, og her fremføres det av komponisten på en pianola-rull fra 1913.