Kunstbilde

Asta Nørregaard (1853-1933)
Blyant og hvit dekkfarge på papir, 59 x 44.1 cm, Byhistorisk samling, Oslo Museum.

Asta Nørregaard var en usedvanlig dyktig og meget søkt portrettør i tiden rundt forrige århundreskifte, Her har hun foreviget professor Olaf Kristian Bernhard Birkeland (1867-1917), som blant annet oppfant en metode hvor man, ved hjelp av elektrisitet, kunne utvinne nitrogen fra luften, og bruke det som grunnlag for produksjon av kunstgjødsel ved Norsk Hydro, kjent som Norgessalpeter.

-De levde på Guds nåde og nordavind. Gjengs uttrykk nordpå om nygifte par som ikke eide nåla i veggen. Ironien her er at det faktisk er mulig å leve av nordavinden. Ikke direkte men med elektrisk sammensmelting av nitrogenet og oksygenet i lufta og en serie reaksjoner med vann og kalk som genererer salpetersyre og deretter med kalk for å få produktet over i håndterbar fast form. Planter kan ikke nyttigjøre seg nitrogenet direkte men via nedbryting av organiske materialer i jorda eller via kunstgjødsel.

Det historiske bakteppet her var den økende mangelen på salpeter som førte til en serie kriger, først guanokrigen (1865-1866) mellom Spania og Peru og deretter salpeterkrigen(1879 -1883) om det som senere ble kjent som Chilesalpeter mellom Chile, Peru og Bolivia som Chile vant. Rundt århundreskiftet advarte den britiske forskeren Sir William Crooke om mangelen på salpeter i verden, som ble brukt som kunstgjødsel i landbruket. Crooke mente løsningen var å fremstille kunstgjødsel med direkte opptak av nitrogen fra lufta, og at dette kunne bli en av de største oppdagelsene i fremtiden og redde verden fra kommende hungersnød. Det startet med et mislykket eksperiment med en eldrevet kanon som den norske nordlysforskeren Christian Birkeland prøvde å finne opp. Selv om selve utskytingen feilet satte smellet fra lysbuen Birkeland på en ny idé. Hva om det var mulig å bruke lysbuen til å høste nitrogen direkte fra lufta som inneholder 78% nitrogen? Birkeland hadde nemlig møtt Norsk Hydro-gründeren Sam Eyde på en middag hos statsråd Gunnar Knudsen tre uker før kortslutningen i festsalen.

ANNONSE

Sam Eyde var en industrimann med kontakter på kontinentet, og mot sine tyske partnere var han en stor pådriver for å finne en praktisk løsning for å lage kalksalpeter fra atmosfæren.

Den første fabrikken for fremstilling av Norgessalpeter ble bygget på Notodden hvor det også ble bygget en kraftstasjon dedikert spesielt for formålet. Lysbuen ble generert med to elektroder som ble strukket ut til en linse av to magnetfelt i 180 graders vinkel. Lufta ble pumpet inn, spaltet og slynget ut av kraften fra lysbuen. Deretter ble nitrogenoksydet og oksygenet ført gjennom en serie med syretårn, først med vann som fikk det til å gå over til salpetersyre. Salpetersyren inneholder ioner som planter kan nyttiggjøre seg,men for å gjøre den mer håndterbar sendte man syren gjennom et nytt syretårn med kalkstein. Kalksteinen (kalsiumkarbonat, CaCO3) reagerte med salpetersyren, noe som etter tørking ga kalsiumnitrat.

Slik kalsiumnitrat ble eksportert under navnet Norgessalpeter, og datidens vitenskapsmenn hyllet den som løsningen på den varslede hungerkatastrofen som Crooke noen år før hadde advart om grunnet den pågående guanomangelen og senere mangelen på chilesalpeter.

Salpeterfremstillingen krevde enorme mengder energi. Norge hadde rikelig med fossefall. Strømprisen var derfor lav. Men etter andre verdenskrig tok olje-og gassproduksjonen seg opp og da ble Birkeland-Eyde-metoden som den ble kalt utkonkurrert av naturgass som ble fremstilt til kunstgjødsel gjennom Haber-Bosch-prosessen hvor man tar omveien om ammoniakk som gjøres om til rent nitrogen og oksygen som deretter konverteres til kalsiumnitrat.

Under visse omstendigheter kunne man tenke seg at lysbuemetoden kunne kommet til heder og verdighet nå i disse tider med stigende gasspriser, men da måtte Norges kraftoverskudd blitt utnyttet og prissatt på en helt annen måte enn under dagens eksportregime og med den pågående administrativt skapte energimangelen som tabloidene kaller Det grønne skiftet. Faktisk jobber det norske firmaet N2 Applied med å gi fattige bønder mulighet til å fremstille salpetersyren selv. Den kan tilsettes naturgjødsel og gjøre den mer effektiv ved å gjøre den mer basisk og derigjennom redusere avdampingen av nitrogen som er et meget flyktig stoff i fri form. Dette løser samtidig noe av det som anses som en av de største utfordringene i et bærekraftig landbruk i dag, nemlig avrenning av kunstgjødsel til vassdrag med tilhørende overgjødsling og algeoppblomstring, i tillegg til utslipp av nitrøse gasser og klimagassen dinitrogenoksyd, lystgass på folkemunne. I tillegg hindrer behandlingen utvikling av hydrogensulfid, som både er giftig og lukter fælt.

Ellers kan det tilføyes at både metan, NOx-gasser og lystgass brytes ned i atmosfæren i kontakt med sollys og oksygen. Metan går over til plantegjødslet CO2 og ozon (O3). Ozon er et meget flyktig stoff som raskt brytes ned til vanlig oksygen. NOx-gasser er en bestanddel i sur nedbør som oppstår når NOx-gassene kommer i kontakt med vanndamp og danner salpetersyre. samt svovelsyren som oppstår fra de svovelforbindelsene som fins i fossilt brennstoff. Med dagens katalysatorteknologi er utslippene fra en moderne turbodieselmotor minimale. Nitrogen og karbon er stoffer som fins i overflod i naturen og som inngår i alle levende organismer. Det eneste stoffet som ikke finnes naturlig i atmosfæren er KFK-gasser hvis utslipp har blitt drastisk redusert med internasjonale konvensjoner.

Svovel er heller ikke farlig bortsett fra når det kommer i kontakt med saltvann hvor svovelsyre dannes fra magmastrømmer fra vulkaner som renner i sjøen. Faktisk kan rent svovel spises og smører fordøyelsen og båtmotorer(fjernes svovelen øker det således slitasjen på de samme motorene). Svovel er et meget nyttig stoff som danner kompliserte molekyler som f.eks. natriumbisufitt som tilsettes vinen og gjør den egnet for transport og lagring. Det fins dem som hevder at uten svovel ville det ikke blitt noen Riesling eller annen hvitvin. Svovel er også en bestanddel i allicin, virkestoffet i hvitløk. Alt dette er helt elementær organisk kjemi som barna våre lærer eller burde lære på skolen, for de som tror den slags fortsatt finnes.

Hva angår nordlysforskeren Birkeland var han ikke bare vitenskapsmann men også sosialt engasjert. Han skrev lange artikler i Aftenposten om den sosiale nøden i Polen og andre land.

Han arbeidet svært hardt, ofte i et umenneskelig tempo, Med de følger det fikk for ham på privaten. Han ble skilt etter kort tids ekteskap.Som en reaksjon på den kolossale arbeidsbelastningen han påla seg selv, og det at han ble motarbeidet av mange som var misunnelige på ham, utviklet han paranoide symptomer.Professoren ble funnet død på hotellværelset i Ueno Park i Tokyo med en revolver og en pose av sovemedisinen Veronal på nattbordet, bare 49 år gammel.

Bildet er fra en reklame for Norgessalpeter i Peñafiel, Valladolid, Spania.

ANNONSE

Læs også

Læs også