Kunstbilde

Giotto di Bondone (1266–1337)
Freske, 200 x 185 cm, Scrovegni-kapellet, Padova.

Her har kunstneren kombinert elementer fra to av de kanoniske evangeliene, nederst til venstre ser vi de lamslåtte vaktene, som det fortelles om i evangeliet etter Matthaeus 28, 1-4 (DNB 1930):

Men ved enden av sabbaten, da det lysnet mot den første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Og se, det kom et stort jordskjelv; for en Herrens engel fór ned fra himmelen og trådte til og veltet stenen fra og satte sig på den. Og han var som et lyn å se til, og hans klædning var hvit som sne; og av frykt for ham skalv de som holdt vakt, og de blev som døde.

I evangeliet etter Johannes 20, 11-17 leser vi:

Men Maria stod utenfor ved graven og gråt. Som hun nu gråt, bøide hun sig og så inn i graven, og hun fikk se to engler sitte i hvite klær, en ved hodet og en ved føttene, der hvor Jesu legeme hadde ligget. Og de sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt min herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham!

Da hun hadde sagt dette, vendte hun sig om og så Jesus stå der; og hun visste ikke at det var Jesus. Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du efter? Hun trodde at det var urtegårdsmannen, og sa til ham: Herre! dersom du har båret ham bort, da si mig hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham!

Jesus sier til henne: Maria! Da vender hun sig om og sier til ham på hebraisk: Rabbuni! det er mester. Jesus sier til henne: Rør ikke ved mig! for jeg er ennu ikke faret op til Faderen; men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer op til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud!

N. F. S. Grundtvigs (1783-1872) salme Paaskemorgen slukker Sorgen, med melodi og arrangement av Ludvig M. Lindeman (1812-1887) hører absolutt til i påskemarkeringen her til lands. Vi skal høre Kirsten Flagstad (1895-1962), akkompagnert på orgel av Sigvart Fotland (1901-1989) i et opptak fra Ris kirke i Oslo, september 1956:





Gundtvigs danske tekst, i noe modernisert form ligger her. Den norske gjengivelse som er benyttet, viser en del modifikasjoner som muligens er betydningsendrende i forhold til Grundtvigs original.

ANNONSE

Læs også

Læs også