Kunstbilde

Giotto di Bondone (1266–1337)
Freske, 200 x 185 cm, Scrovegni-kapellet, Padova.

Den tidligste beretning om Nattverden finner vi i apostelen Paulus’ første brev til korintierne, 11, 23-26 (DNB 1930):

For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han blev forrådt, tok et brød, takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om mig!

Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om mig! For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer.

Nattverden omtales også, med noe varierende detaljer, i alle de fire kanoniske evangelier, her etter Marcus 14, 12-26 (DNB 1930):

Og på den første dag av de usyrede brøds høitid, da de slaktet påskelammet, sa hans disipler til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet? Da sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: Gå inn i byen, og der skal møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham, og der hvor han går inn, skal I si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er mitt herberge, der jeg kan ete påskelammet med mine disipler? Og han skal vise eder en stor sal, som står ferdig med benker og hynder, og der skal I gjøre det i stand for oss. Og disiplene gikk avsted og kom inn i byen og fant det således som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.

Og da det var blitt aften, kom han med de tolv. Og mens de satt til bords og åt, sa Jesus: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig, den som eter med mig. Da begynte de å bedrøves og en for en å si til ham: Det er da vel ikke mig? Han sa til dem: Det er en av de tolv, den som dypper sammen med mig i fatet. Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.

Og mens de åt, tok han et brød, velsignet og brøt det, gav dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme. Og han tok en kalk, takket og gav dem; og de drakk alle av den. Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som utgydes for mange. Sannelig sier jeg eder: Jeg skal ikke mere drikke av vintreets frukt før den dag jeg skal drikke den ny i Guds rike.

Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

I bildefremstillinger av nytestamentlige hendelser er det ganske vanlig at kunstnerne henter elementer fra alle de kanoniske evangelier. Her kan vi se et element hentet fra Johannes – den disippel Jesus elsket (oftest identifisert med apostel og evangelist Johannes) ligger mot Jesu bryst, Personen ytterst til venstre ser ut til å være Judas Iskariot, med rødt hår.

De svarte gloriene på de elleve andre disipler/apostler (ordet apostler er ikke brukt i evangeliet etter Johannes) kan muligens skyldes at forgyllingen har flasset av i årenes løp.

ANNONSE

Læs også

Mest læst

Vestens triste eftermæle

Læs også