Albrecht Dürer (1471–1528)
Kobberstikk, 23,8 x 18,5 cm, Minneapolis Institute of Art, Minneapolis.

Til titelen, Melencolia I, er det å bemerke at det korrekte på latin nok er Malinconia – og flere arbeider fra Dürers hånd med den samme titel er ikke kjent.

Bildet er tolket som en allegori over fornuftens og forstandens begrensninger, noe vi kan lese mer om både på Metropoliten Museum of Arts side, og på denne utmerkede tyskspråklige siden.

De forskjellige elementer i bildet er gjort rede for her (beveg musepekeren over bildet). Det synes klart at den sittende bevingede person har en betydelig autoritet, den har både penger, nøkler og et godt utvalg av verktøy til rådighet, men er åpenbart sunket hen i grublerier. Men den lille putto til venstre, som sitter på en møllestein, ser ut til å være opptatt med å notere. Ellers ser vi, foruten det magiske kvadrat med tall, en skålvekt, en liten smeltedigel, og som i alle de tre Meisterstiche, et timeglass – og dertil en hund.

Det er alminnelig enighet om at bildet er allegorisk, men hva som er allegorisert disputeres fortsatt.

Man kan assosiere til Predikeren 1, 2-7, som Dürer muligens var kjent med via den latinske oversettelse Vulgata.

Vanitas vanitatum, dixit Ecclesiastes; vanitas vanitatum, et omnia vanitas. Quid habet amplius homo de universo labore suo quo laborat sub sole? Generatio praeterit, et generatio advenit; terra autem in aeternum stat. Oritur sol et occidit, et ad locum suum revertitur; ibique renascens, gyrat per meridiem, et flectitur ad aquilonem. Lustrans universa in circuitu pergit spiritus, et in circulos suos revertitur. Omnia flumina intrant in mare, et mare non redundat; ad locum unde exeunt flumina revertuntur ut iterum fluant.

Dürer kan ikke ha kjent til Luthers tyske oversettelse, den kom i 1534, seks år etter Dürers bortgang.

Es ist alles gantz Eitel / sprach der Prediger / Es ist alles gantz eitel. Was hat der Mensch mehr von all seiner mühe / die er hat vnter der Sonnen? Ein Geschlecht vergehet / das ander kompt / Die Erde bleibet saber ewiglich. Die Sonne gehet auff vnd gehet vnter / vnd leufft an jren Ort / das sie wider herumb an den Ort da er anfieng. Alle mittag / vnd kompt herumb zur mitternacht / vnd wider herumb an den Ort da er anfieng. Alles Wasser lauffen ins Meer / noch wird das meer nicht völler / An den Ort da sie herfliessen / fliessen sie wider hin.

DNB 1930s gjengivelse er her utmerket.

Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet. Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen? Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig. Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op. Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp. Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.