Kategori: Kunstbilde

Portrett av fysikeren Albert Einstein (1925).

Max Liebermann (1847–1935). Litografi på velin-papir, 29,3 x 23,7 cm, sist observert hos Van Ham Kunstauktionen. Portrettmodellen er fysikeren Albert Einstein (1879-1955), som i 1921 fikk Nobelprisen for sine arbeider innen teoretisk fysikk. Albert Einstein skal ha hevdet at om han ikke hadde blitt fysiker, ville han ha blitt musiker. Det sies at han var […]

Les mer»

Portrett av maleren Max Liebermann (1906).

Nicola Perscheid (1864–1930). Sølvgelatinkopi oppklebet på kartong, 16,9 x 19,8 cm, Museum für Kunst und Gewerbe Hamburg. Tysk titel: Portrait des Malers Max Liebermann. Nicola Perscheid (1864–1930) var i sin tid en av Tysklands viktigste fotografer. Særlig hans portretter er beundret, og her er portrettmodellem maleren Max Liebermann (1847-1935).

Les mer»

Portrett av komponisten Richard Strauss (c.1918).

Max Liebermann (1847–1935). Litografi, 54 x 48 cm, privateie. Tysk titel: Bildnis Richard Strauss (1864-1949). Vi skal høre ett av Richard Strauss’ (1864-1949) aller siste verker, den fjerde og siste sangen i Vier letzte Lieder, Im Abendrot, til tekst av Joseph von Eichendorff (1788-1857). Jessye Norman er solist med Gewandhausorchester Leipzig, under ledelse av Kurt […]

Les mer»

Bordbønnen (1885).

Fritz von Uhde (1848–1911). Olje på lerret, 130 x 165 cm, Alte Nationalgalerie, Berlin. Tysk titel: Das Tischgebet – Bordbønnen. Fritz von Uhde  er særlig kjent for genrebilder og religiøse motiver, der en tilnærmet historisk Jesus ofte opptrer. Som det heter i salmen Lover Herren: Lover Herren! Han er nær når vi synger når vi […]

Les mer»

To småpiker (c.1902).

Max Liebermann (1847–1935). Pastell på papir, 34 x 24 cm, Nasjonalgalleriet i Praha. Tysk titel: Zwei kleine Mädchen. Max Liebermann var en av Tysklands best kjente kunstnere med jødisk bakgrunn. Hans kone Martha Liebermann f. Marckwald (1857–1943) ble innkalt i mars 1943 for å transporteres til Theresienstadt, men kom nazistene i forkjøpet ved å begå […]

Les mer»

Inger i sort (1884).

Edvard Munch (1863–1944). Olje på lerret, 97 x 67 cm, Nasjonalmuséet, Oslo, Den avbildede dame er kunstnerens søster Inger Marie Munch (1868-1952). Bildet ble først vist ved Høstutstillingen i 1884. Inger Marie Munch virket som klaverpedagog på Nordstrand i 40 år inntil hun fikk problemer med hørselen. Hennes bror Edvard forærte henne et kamere mot […]

Les mer»

Gjerdet i skogen (1884).

Edvard Munch (1863-1944). Olje på lerret, 36,5 × 51,5 cm, privateie (?). Den unge Edvard Munch må ha vært, på tross av at han ofte var syk, en ivrig turgjenger i sitt nærmiljø. Det er ikke opplyst om hvor han fant akkurat dette motivet, men vi vet at han i alminnelighet fulgte Akerselven oppover helt […]

Les mer»

Vaarlandskab (1882).

Edvard Munch (1863–1944). Olje på papp, 21,3 x 19,9 cm, privateie. På Edvard Munchs tid rant det mange store og små vassdrag gjennom det som den gang het Christiania. Bisletbekken, Hovinbekken, Tøyenbekken – som for det meste nå er lagt i rur, og ikke synlige for publikum, Bare et par av de største, Akerselven og […]

Les mer»

Olaf Ryes plass, sett mot sørøst (1882).

Edvard Munch (1863–1944). Olje på papp, 22 x 29,5 cm, privateie. Vi kan dra kjensel på krysset Sofienberggaten og Thorvald Meyers gate i Christiania (fra 1924 Oslo), der vi finner Metodistkirken, som fortsatt står der.

Les mer»

Udsigt fra Fosveien, Christiania (1881?).

Edvard Munch (1863–1944). Olje på papp, 22 x 17 cm, Lillehammer Kunstmuseum. Edvard Munch og hans famile var bosatt i Fossveien 7 fra 1875, og i 1883 flyttet familien til nabogården, Fossveien 9. I årene 1885 til 1889 bodde familien på Schous plass 1 sammesteds. Det var der hans eldste søster Johanne Sophie Munch (1862–1877) […]

Les mer»