Kategori: Kunstbilde
Grindelwaldgletscheren i Sveits (1838).
Thomas Fearnley (1802–1842). Olje på lerret, 194 x 157 cm, Nasjonalmuséet, Oslo. Dette bildet regnes som ett av Thomas Fearnleys hovedverker. Nasjonalgalleriet sikret seg det direkte fra kunstneren allerede i 1839. Men han gjorde visstnok ingen bilder fra Jostedalsbreen, den største breen på det europeiske fastland.
Les mer»Fra Oberhasli i Sveits (1835).
Thomas Fearnley (1802–1842). Olje på plate, 19 x 39,5 cm, Nasjonalmuséet, Oslo. I 1835 befant Thomas Fearnley seg i Roma, og tok en tur til Sveits via Lugano. Der ble han i tre måneder, og gjorde en del skisser og utkast, ved siden av en mengde tegninger. Mye av dette materialet finnes i dag i […]
Les mer»Fra Königssee (1831).
Thomas Fearnley (1802-1842). Olje på papir, 26 x 36 cm, Nasjonalmuséet, Oslo. Thomas Fearnley fikk ikke noe langt liv, men rakk å gjøre studiebesøk i både England, Frankrike. Italia, Sveits og Tyskland. Königssee finner vi i Berchtesgaden-Alpene helt sørøst i Bayern.
Les mer»Grindelwald i Sveits (1835).
Thomas Fearnley (1802–1842). Olje på papp, 28 x 33,5 cm, KODE-muséene, Bergen. I mai 1835 oppholdt Thomas Fearnley seg i Roma, men reiste nordover til Lugano og videre til Sveits. Han tilbrakte tre måneder der og ble spesielt fascinert av fjelldalene og bréene, særlig Grindelwaldgletscheren, som han gjprde flere studier av. Mange av disse er […]
Les mer»En månebelyst terrasse i Amalfi (1834).
Thomas Fearnley (1802–1842). Olje på papp, 30 x 26 cm, Nasjonalmuséet, Oslo. Amalfi er en by i provinsen Salerno i Italia, ca. 55 km sørøst for Napoli. Der skrev Henrik Ibsen (1828-1906) sitt skuespill Et Dukkehjem i 1879.
Les mer»Marias forherligelse (c.1490).
Geertgen tot Sint Jans (c.1460–c.1488) og/eller hans verksted. Olje på tre, 24,5 x 20.5 cm, Museum Boijmans Van Beuningen, Rotterdam. Dette sies å være den indre høyre fløyen av et diptykon. den venstre delen finner vi i Edinburgh. I NTs kanoniske skrifter, bortsett fra litt i evangeliet etter Lukas finner vi lite om Marias jordiske […]
Les mer»Skikkelser fra H. C. Andersens eventyr (1944).
Artur Szyk (1894-1951). Slik jeg forstår det, er dette illustrasjoner for de første to sidene i boken. Intet er opplyst om teknikk eller format. Av de gjengitte eventyrkarakterer drar man kjensel på Den standhaftige Tinsoldat, Snedronningen og Kejseren og Nattergalen. Rett til venstre for Kejseren finner vi de to Drenge, Prinsen og den fattige Dreng […]
Les mer»Portrett av Ivan Jakovljevitsj Bilibin (1901).
Boris Mikhailovitsj Kustodijev (1878–1927). Olje på lerret, 142 х 110, Det russiske muséet, St.Petersburg. Portrettmodellen er kunstnerkollegaen Ivan Jakovljevitsj Bilibin (1876-1942). Han er spesielt kjent for sine illustrasjoner til russiske eventyr. Hos Wikiart finner vi et ganske fyldig utvalg av hans arbeider.
Les mer»Portrett av komponisten Nikolaj Andrejevitsj Rimskij-Korsakov (1898).
Valentin Aleksandrovitsj Serov 1865–1911). Olje på lerret, 94 x 111 cm, Tretjakov-galleriet, Moskva. I ettertiden står Nikolaj Rimskij-Korsakov primært som en nyskapende komponist med verker som Scheherazade, inspirert av Tusen og en natt, Russisk påske, der han benytter liturgiske melodier fra den ortodokse gudstjenesten, foruten flere verker med motiver fra russisk folklore, som Beretningen om […]
Les mer»Portrett av komponisten Modest Petrovitsj Musorgskij (1881).
Ilja Jefimovitsj Rjepin (1844–1930). Olje på lerret, 69 x 57 cm, Tretjakov-galleriet, Moskva. Russisk titel: Портрет композитора М. П. Мусоргского – Portrett av komponisten M.P. Musorgskij. Portrettet er malt i samme år som Modest Petrovitsj Musorgskij (1839-1881) gikk bort, bare 42 år gammel.. Et stort alkoholforbruk var nok en medvirkende årsak. Det berettes at han […]
Les mer»
