Kategori: Kunstbilde
Den hellige slekten (1520-25).
Ukjent kunstner,trolig aktiv ved Lucas Cranach den eldres (1472–1553) verksted. Olje på lindetre, 83,4 x 85,5 cm, Staatsgalerie Aschaffenburg im Schloss Johannisburg. Sentralt i bildet har vi Maria med Jesusbarnet og hennes mor Anna, som ikke er nevnt i de kanoniske tekster. De to demer er navngitt i sine glorier. Over de tre finner vi […]
Les mer»Fra Auschwitz-albumet. De frasorterte på vei til gasskammer og krematorium, 27. mai 1944.
Fotografiene i Auschwitz-albumet ble sannsynligvis tatt av SS-mennene Ernst Hofmann og/eller Bernhard Walter i forbindelse med avlivingen av ungarske jøder i mai/juni 1944. I disse dager har vi markert 80-årsminnet for Nazi-Tysklands kapitulasjon den 8. mai 1945. Vi minnes spesielt alle de millioner mennesker som ikke rakk å oppleve freden. Til å begynne med ble […]
Les mer»Sinclairs landing i Romsdal 1612 (1876).
Adolph Tidemand (1814–1876) og Morten Müller (1828–1911). Olje på lerret, 178 x 290 cm, Nasjonalmuséet, Oslo. Skottetoget fant sted under Kalmarkrigen 1611–1613. Skotske leietropper i svensk tjeneste planla å marsjere gjennom Norge på vei til Sverige, men ble mer eller mindre utslettet i slaget ved Kringen i Gudbrandsdalen den 26. august 1612. Den skotske lederen […]
Les mer»Christian IV grunnlegger Christiania (1876?).
Adolph Tidemand (1814–1876). Olje på lerret, 23 x 32,5 cm, Nasjonalmuséet, Oslo. Dette skulle bli det siste bildet Adolph Tidemand arbeidet med. Unionskongen Oscar II (1829-1907, svensk konge 1872–1907, norsk konge til 1905) ønsket et bilde der motivet skulle være grunnleggelsen av Christiania den 27. september 1624 – et bilde kunstneren ikke rakk å fullføre. […]
Les mer»Ekeberg og Oslo kirke (1852).
Adolph Tidemand (1814–1876). Olje på lerret, 29,9 x 41,2 cm, Oslo Museum. Oslo Hospital ble grunnlagt i 1538, som en fortsettelse av Laurentiushospitalet, og var før reformasjonen underordnet Fransiskanerklostret. Tråkket vi kan se i forgrunnen, tilsvarer omtrent det nåværende Konows gate. På området til høyre for kirken finner vi Gamlebyen gravlund, der blant andre Adolph […]
Les mer»Naboer (1856).
Adolph Tidemand (1814–1876). Olje på lerret, 48 x 60 cm, Lillehammer Kunstmuseum. Adolph Tidemand ville innledningsvis bli historiemaler, men utviklet seg etter hvert til å bli en av de mest markante norske folkelivsskildrere på midten av 1800-tallet.
Les mer»Vannskyss på Krøderen (1819).
Johannes Flintoe (1787–1870). Blyant og lavering på papir, 16,6 x 23,6 cm, Nasjonalmuséet. Oslo. Johannes Flintoe, en danskfødt kunstner med norske aner, kom til Christiania i 1811, og virket som lærer ved Tegneskolen fra 1819 til 1851. Han gjorde flere reiser i Norge, hvor han både utførte skisser og stundom karikaturer av datidens noe mangelfulle […]
Les mer»Marias innsovning (1392).
Theofanes grekeren (1335–1410). Tempera på tre, mål ikke oppgitt, Tretjakov-galleriet, Moskva. Russisk titel: Успение Богородицы – Uspjenije Bogoroditsy, Gudsmoderens innsovning. Theofanes grekeren var født i Konstantinopel, og i 1370 finner vi ham i Novgorod. Han var omtrent samtidig med Andrej Rjublov (1360-1430) og Danil Tsjårnyj (c.1350–1430). Den som har sett Tarkovskijs film Andrej Rjublov vil […]
Les mer»Portrett av komponisten Rimskij-Korsakov (1898).
Valentin Aleksandrovitsj Serov (1865–1911). Olje på lerret, 94 x 111 cm, Tretjakov-galleriet, Moskva. Russisk titel: Портрет композитора Николая Андреевича Римского-Корсакова – Partrjet kompositora Nikalaja Andrejevitsja Rimskovo-Korsakova Portrettmodellen er komponisten Nikolaj Andrejevitsj Rimskij-Korsakov (1844-1908). Bildet ble bestilt av galleriets grunnlegger Pavel Tretjakov for hans personlige portrettsamling, og var ferdig i 1898. Mariinskij-orkestret under ledelse av Valerij […]
Les mer»Portrett av fyrstinne Olga Konstantinovna Orlova (1911).
Valentin Aleksandrovitsj Serov (1865-1911). Olje på lerret, 237,5 x 160cm, Det russiske muséet, St. Petersburg. Russisk titel: Портрет княгини Ольги Орловой – Portrjet knjagini Olgi Orlovoj – Portrett av Olga Orlova. Om portrettmodellen, Olga Konstantinovna Orlova, født fyrstinne Bjeloselskaja-Bjelozerskaja (1872-1923), ble det sagt at hun var den mest elegante dame i St. Petersburg, og ingen […]
Les mer»
