Kategori: Kunstbilde

Ekeberg og Oslo kirke (1852).

Adolph Tidemand (1814–1876). Olje på lerret, 29,9 x 41,2 cm, Oslo Museum. Oslo Hospital ble grunnlagt i 1538, som en fortsettelse av Laurentiushospitalet, og var før reformasjonen underordnet Fransiskanerklostret. Tråkket vi kan se i forgrunnen, tilsvarer omtrent det nåværende Konows gate. På området til høyre for kirken finner vi Gamlebyen gravlund, der blant andre Adolph […]

Les mer»

Naboer (1856).

Adolph Tidemand (1814–1876). Olje på lerret, 48 x 60 cm, Lillehammer Kunstmuseum. Adolph Tidemand ville innledningsvis bli historiemaler, men utviklet seg etter hvert til å bli en av de mest markante norske folkelivsskildrere på midten av 1800-tallet.

Les mer»

Vannskyss på Krøderen (1819).

Johannes Flintoe (1787–1870). Blyant og lavering på papir, 16,6 x 23,6 cm, Nasjonalmuséet. Oslo. Johannes Flintoe, en danskfødt kunstner med norske aner, kom til Christiania i 1811, og virket som lærer ved Tegneskolen fra 1819 til 1851. Han gjorde flere reiser i Norge, hvor han både utførte skisser og stundom karikaturer av datidens noe mangelfulle […]

Les mer»

Marias innsovning (1392).

Theofanes grekeren (1335–1410). Tempera på tre, mål ikke oppgitt, Tretjakov-galleriet, Moskva. Russisk titel: Успение Богородицы – Uspjenije Bogoroditsy, Gudsmoderens innsovning. Theofanes grekeren var født i Konstantinopel, og i 1370 finner vi ham i Novgorod. Han var omtrent samtidig med Andrej Rjublov (1360-1430) og Danil Tsjårnyj (c.1350–1430). Den som har sett Tarkovskijs film Andrej Rjublov vil […]

Les mer»

Portrett av komponisten Rimskij-Korsakov (1898).

Valentin Aleksandrovitsj Serov (1865–1911). Olje på lerret, 94 x 111 cm, Tretjakov-galleriet, Moskva. Russisk titel: Портрет композитора Николая Андреевича Римского-Корсакова – Partrjet kompositora Nikalaja Andrejevitsja Rimskovo-Korsakova Portrettmodellen er komponisten Nikolaj Andrejevitsj Rimskij-Korsakov (1844-1908). Bildet ble bestilt av galleriets grunnlegger Pavel Tretjakov for hans personlige portrettsamling, og var ferdig i 1898. Mariinskij-orkestret under ledelse av Valerij […]

Les mer»

Portrett av fyrstinne Olga Konstantinovna Orlova (1911).

Valentin Aleksandrovitsj Serov (1865-1911). Olje på lerret, 237,5 x 160cm,  Det russiske muséet, St. Petersburg. Russisk titel: Портрет княгини Ольги Орловой – Portrjet knjagini Olgi Orlovoj – Portrett av Olga Orlova. Om portrettmodellen, Olga Konstantinovna Orlova, født fyrstinne Bjeloselskaja-Bjelozerskaja (1872-1923), ble det sagt at hun var den mest elegante dame i St. Petersburg, og ingen […]

Les mer»

Sveitsisk landskap (1866).

Ivan Ivanovitsj Sjisjkin (1831–1898). olje på lerret, 62,5 x 93,5 cm, Kunstmuséet i Kazan. Russisk titel: Швейцарский пейзаж» – Sjvejtsaskij pejzazj. I 1860 mottok Sjisjkin et stipendium som gjorde det mulig for ham å reise først til München (1861) og deretter til Zurich (1863) og Geneve. 1864-65 besøkte han skademiet i Düsseldorf, der også flere […]

Les mer»

Vår i skogen (1892).

Ivan Ivanovitsj Sjisjkin (1831–1898). Olje på tre, 38 x 56 cm, Kunstmuséet i Tjumen. Russisk titel: Родник в лесу -Rodnik v’ljesu – Vår i skogen. Det er mange som mener at Ivan Sjiskjin var den fremste russiske landskapsmaler i siste halvdel av 1800-tallet. Nå som det omsider går mot vår også her, er dette et […]

Les mer»

Hytter i snøen (1890-95).

Arkhip Ivanovitsj Kuindzji (1841–1910). Olje på papir montert på kartong, 11 x 17,4 cm, Det russiske muséet, St. Petersburg. Arkhip Ivanovitsj Kuindzji hadde et helt spesielt håndlag med snødekkede landskap. I 1870 ble han medlem av Vandrer-gruppen, en sammenslutning av realistiake malere som opponerte mot de akademiske konvensjonene. Mange av Vandrerne regnes i dag blant […]

Les mer»

Etter regn (1879).

Arkhip Ivanovitsj Kuindzji (1841–1910). Olje på lerret, 105 x 161 cm, Tretjakov-galleriet, Moskva. Russisk titel: После дождя – Poslje dåzjd – Etter regn. Arkhip Kuindzji ble født i Mariupol i det nåværende Ukraina, og etter en tid som fotograflærling kunne han begynne ved Akademiet i St. Petersburg i  1868, Han ble fullt medlem i  1893.  […]

Les mer»