Martha Argerich (f.1941) spiller Maurice Ravels (1875-1937) Sonatine for klaver, skrevet en gang mellom 1903-05, og uroppført i 1906. Satsene er Modéré (moderat), Mouvement de menuet (bevegelse som menuett) og Animé (livlig) Opptaket er fra 1960.
Les mer»Jean-Philippe Rameaus (1683-1764) femte konsert fra Pièces de clavecin en concert (1741) fremføres her av Det kroatiske barokkensemble.
Les mer»Edvard Hagerup Grieg (1843-1907) skrev sin første strykekvartett i g-moll op. 27 i 1877–78. I 1881 begynte han på sin annen strykekvertett, men fullførte bare de to første satsene. En tredje sats finnes bare som skisser. Oslo strykekvartett spiller de to fullførte satsene, Sostenuto – Allegro vivace e grazioso og Allegro scherzando – Più vivo.
Les mer»Göran Söllscher spiller sitt eget arrangement av John Lennon og Paul McCartneys The Fool on the Hill, først presentert på dobbelt-EPen Magical Mystery Tour.
Les mer»Ruben Liljefors har nettopp fylt 150 år. Hans familie har bidratt i stort monn til svensk kulturliv. Broren Bruno var kunstmaler, sønnen Ingemar var også komponist og oldebarnet Miriam er fiolinist. Miriams far, Mats Liljefors, er fiolinist og dirigent, og det er ham vi hører her lede Gävleborgs symfoniorkester
Les mer»Django Reinhardt (1910-1953) spiller Fats Wallers (1904-1943 Honeysuckle Rose (1929) med Duke Ellingtons (1899-1974) band.
Les mer»Radu Lupu spiller.
Les mer»Domenico Scarlatti (1685-1757) var en av sin samtids store virtuoser på tasteinstrumenter, og etterlot seg dessuten over fem hundre sonater, som han selv kalte essercisi (øvelser), som vi kan anta først og fremst var tenkt for cembalo. De kan ofte være temmelig avanserte harmonisk. Martin Gester spiller på cembalo.
Les mer»Marie-Claire Alain (1926-2013) spiller koralpreludiet over O Mensch, bewein dein Sünde groß (O menneske, gråt over din store synd) , som står som nr. 24 i Johann Sebastian Bachs (1685-1750) Orgelbüchlein (Den lille orgelbokem).
Les mer»Menuet des feux-follets inngår i Hector Berlioz’ op. 24, La damnation de Faust (1845). Vi hører Concertgebouw-orkestret under ledelsa av Eduard van Beinum, i et opptak fra 1952. På norsk (og dansk) kalles denne lille satsen Lyktemennenes dans. Men på tysk blir det Irrlichter (forvirrende lys. jfr. svensk irrbloss), og på engelsk Will-o’-the-wisp, et fenomen […]
Les mer»