Giotto di Bondone (1267-1337).
Freske på mur, 200 x 185 cm, Scrovegni-kapellet, Padova.

Det ser ut til at kunstneren her forholder seg til evangeliet etter Johannes 19, 25-30 (DNB 1930):

Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas’ hustru, og Maria Magdalena. Da nu Jesus så sin mor, og ved siden av henne den disippel han elsket, sa han til sin mor: Kvinne! se, det er din sønn; derefter sa han til disippelen: Se, det er din mor. Og fra den stund tok disippelen henne hjem til sig.

Derefter, da Jesus visste at nu var alt fullbragt, forat Skriften skulde opfylles, sier han: Jeg tørster. Der stod et kar fullt av eddik; de satte da en svamp full av eddik på en isop-stilk og holdt den op til hans munn. Da nu Jesus hadde fått eddiken, sa han: Det er fullbragt. Og han bøide sitt hode og opgav sin ånd.

Til venstre i bildet kan vi se de to Mariaer og den elskede disippel, som er forstått som apostelen Johannes, under korset Maria Magdalena, og til høyre krigsfolkene som deler Jesu klær mellom seg, og bak dem to skikkelser som kan være Josef av Arimatea og Nikodemus.

På tysk kalles Langfredag Karfreitag, 0g i Richard Wagners (1813-1883) siste opera, Parsifal fra 1882 kan vi i tredje akt høre Karfreitagzauber, der heksen Kundry, som visstnok er identisk med Herodias, omsider døpes, og dermed blir i stand til å gråte.

Daniel Barenboim dirigerer Berlin Staatsoper og solistene Sir John Tomlinson (Gurnemanz), Poul Elming (Parsifal) og Waltraud Meier (Kundry) som er taus ved denne anledning, men helt til stede.