Portrett (privateie) av den 14 år gamle Wolfgang Amadeus Mozart, visstnok malt i Verona 1770, og tilskrevet Giambettino Cignaroli (1706-1770).

En dag i min spirende ungdom møtte jeg Exsultate jubilate av Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791). Et verk av vidunderlig velklang. Et glimt av sol i en grå hverdag. Et stjerneskudd i en sotsvart natt. Gudegitt glede. Dette må handle om julens hendelser, tenkte jeg da. Men lite visste jeg hva opphavsmennene ville sagt om den saken. Nå i min henvisnende alderdom, aner jeg litt mer om det. Likevel går jeg kun søkende inn i dette kunstverket og stiller kun spørsmål. Så får den skråsikre stå for sitt. Søkende går jeg også inn i julens besynderlige dager. Men jeg går i feststemt glede, og den gleden funkler også i Mozarts musikk. Jeg lar Arleen Auger (1939-1993) stå for fremførelsen med sin fabelaktige innspilling fra 1991.

Exsultate jubilate er skrevet for sopransolo og orkester og ble uroppført i 1773 bare noen få dager før Mozart fylte 17 år. Han befant seg da i Milano sammen med sin far, Leopold Mozart (1719–87), og var der blitt kjent med den overordentlig dyktige og viden berømte kastratsangeren Venanzio Rauzzini (1746 –1810). Denne sangeren ble av kirken Sant’Antonio Abate i Milano bedt om å bidra med en motett til St. Antonios festdag den 17. januar 1773. Teksten skal være hentet fra bibelen (Musikkens Verden, spalte 874) og ble visstnok utformet av Rauzzini, men det hevdes også av noen at både opprinnelsesdatoen og opphavsmannen egentlig er ukjent. Det påpekes videre fra ulike hold at teksten liturgisk sett kan passe for en jule-motett.

Sikkert er det i alle fall at Mozart skrev musikken, og at Rauzzini uroppførte verket 17.januar 1773. Dermed fremsto Exsultate jubilate i sin første og såkalte Milano-versjon, den som vanligvis brukes, og som har dominert alle oppførelser siden. I 1978 ble det så funnet to glemte versjoner av verket, de betegnes nå henholdsvis Salzburg 1- og Salzburg 2-versjonen. Den siste anses å være tydelig tilpasset og laget for bruk i julen. (1)

Köchel-katalogen registrerer Exsultate jubilate som Motette für Sopran, men ofte karakteriseres verket som en dramatisk solokantate eller som en tresatsers vokal-konsert. Det er formet etter datidens italienske symfonier – eller snarere konserter – med en hurtig førstesats, en rolig annensats og en hurtig sistesats. Mellom første- og annensatsen er det satt inn et kort recitativ. Alfred Einstein (1880–1952) skriver at verket er i virkeligheten en slags miniatyr-konsert med en Allegro, en Andante og en Vivace. Den er nesten like briljant og innsmigrende som en instrumentalkonsert (Musikkens Verden, spalte 874). (2)

Den latinske teksten følger noteutgaven til Breitkopf & Härtel fra 1880. Forslaget mitt til oversettelse er lagt nært til originalspråket. Godt norsk språk er ikke prioritert. Ordenes rekkefølge i de latinske setningene er forsøkt bibeholdt i de tilsvarende norske setningene (sml. O vos animae beatae > å dere sjeler, velsignede. Dette pga. anima: sjel – beatus: velsignede). I noen tilfeller er utfyllende norske ord blitt satt inn i parentes. Innspill i forbindelse med oversettelsen er velkomne i kommentarfeltet. (3)

W.A. Mozart: Exsultate jubilate, KV 165

Allegroens oppfordring til oss om å glede oss, og dens omtale av de liflige sangene som finner gjenklang i himlene – minner ikke dette om hendelser i Bethlehems-natten?

Recitativets fortelling om at nå viker natt og mørke for morgenrøde og lys, om at nå får den rettferdige og fryktsomme fred og glede – er ikke dette kjernepunkt i julebudskapet?

Larghettoen som utvetydig fastslår hvem som bringer fred og lindring til menneskene, nemlig Jomfruens krone, altså Jesus Kristus – er ikke dette sentralt i julens innhold?

Allegro non troppoens lovprisning – kan vel minne om den himmelske hærskare som lovet Gud?

Allegro:
Exsultate, jubilate, /………….…/Gled dere, juble,
o vos animae beatae, /……..…/å dere sjeler, velsignede,
dulcia cantica canendo, /….…/(når dere) liflige sanger synger,
cantui vestro respondendo, /../(blir) sangene deres gjentatt,
psallant aethera /……………….…/med siter-sang fra himlene (4)
cum me. /…………………………..…/(sammen) med meg.

Recitativo:
Fulget amica dies, /……/Det lysner (av en) vennlig dag,
jam fugere et /……….…/allerede (har) flyktet både
nubila et procellae; /…/skyer og uvær;
exortus est justis /…..…/(allerede) har den rettferdige
inexspectata quies. /.…/(fått) uventet fred.
Undique obscura /….…/Overalt (et) mørke
regnabat nox, /……….…/hersket (og) natt; (5)
surgite tandem /……..…/stå opp (nå), endelig,
laeti, /………………………../(fulle av) glede,
qui timuistis adhuc, /…/(dere) som (var) redde (frem) til nå,
et jucundi /………………../og (gi) med glede
aurorae fortunatae /…./(til) morgenrøden, den lykkelige,
frondes dextera plena /…./løvkranser i mengder
et lilia date. /…………………./og (dertil) liljer. (6)

Larghetto:
Tu virginum corona, /……/Du, jomfruers krone, (7)
tu nobis pacem dona, /.…/(må) du oss fred bringe.
tu consolare affectus, /…/(Må) du lindre (enhver) følelse
unde suspirat cor. /………./hvorover hjertet sukker.

Allegro non troppo:
Alleluja /………………………/Lovet være Gud!

Anmerkninger:
(1) Tekstene til de to Salzburg-versjonene med engelsk oversettelse finnes her.

(2) En god gjennomgang av verkets historie ligger her.

For øvrig er en lesverdig kommentar vedlagt innspillingen med Ruth Ziesak (klikk på VIS MER):

(3) Så vidt jeg vet, finnes det bare én annen gjendiktning/oversettelse til norsk, men den er ikke fri og ligger ikke på nettet.

Oversettelse til tysk finnes her.

Oversettelse til engelsk finnes her.

(4) siter-sang: sang akkompagnert av siter (cither/zither), et harpe-, lyre- eller luttlignende strengeinstrument som ofte er nevnt i bibelsammenheng

(5) obscura nox: mørk natt – regnabat: hersket

(6) dextera plena: (med) hender fulle – date: gi

(7) virginum corona: jomfruers krone – dette er en metafor for Jesus Kristus