Ludvig Karsten (1876-1926).
Olje på lerret, 125 x 178,5 cm, Nasjonalmuséet, Oslo.

Det tekstlige grunnlag synes her å være evangeliet etter Johannes, 19, 38-42 (DNB 1930):

Men Josef fra Arimatea, som var en av Jesu disipler, dog lønnlig, av frykt for jødene, bad derefter Pilatus at han måtte ta Jesu legeme ned; og Pilatus gav ham lov til det. Han kom da og tok Jesu legeme ned. Men også Nikodemus kom, han som første gang var kommet til ham om natten, og han hadde med sig en blanding av myrra og aloë, omkring hundre pund. De tok da Jesu legeme og svøpte det i linklær med de velluktende urter, således som det er skikk hos jødene ved jordeferd. Men på det sted hvor Jesus blev korsfestet, var det en have, og i haven en ny grav, som aldri nogen var blitt lagt i; der la de da Jesus, fordi det var jødenes beredelses-dag; for graven var nær ved.

Jusepe de Riberas (1591-1652) original, antatt malt i Napoli mot slutten av 1620-tallet. Man kan gå ut fra at mennene til høyre og venstre er Nikodemus og Josef av Arimatea, uten at man kan si sikkert hvem som er hvem, og personene i bakgrunnen kan være Jesu mor Maria og den elskede disippel, som tradisjonelt oppfattes som apostelen og evangelisten Johannes, men noen har argumentert for at denne disippel er den samme som Lazarus av Bethania, bror av Martha og Maria.

Olje på lerret, 127 x 182 cm, Louvre, Paris.

Det bør nevnes at på Riberas (og tidligere) tid fikk lærlingene først i oppdrag å blande farger og preparere lerret eller annet materiale – og deretter ble det brukt ganske mye tid på å kopiere gamle (i det minste eldre) mestere. Man lærte med andre ord atskillig mer enn bare å være “kunstner”.

Man kan kanskje se både Ludvig Karstens og Vincent van Goghs kopier av eldre mestere som en siste utløper av denne tradisjonen.

Mache dich, mein Herze rein, fra Johann Sebastian Bachs (1685-750) Matthaeus-Passion.

Mache dich, mein Herze, rein,
Ich will Jesum selbst begraben.
Denn er soll nunmehr in mir
Für und für
Seine süße Ruhe haben.
Welt, geh aus, laß Jesum ein!