Rembrandt Harmenszoon van Rijn (1606–1669)

Etsning og koldnål, 8,8 x 15,7cm, Rijksmuseum, Amsterdam.

Daniel Hopfer (1470-1536) fra Augsburg er så vidt man vet den første som benyttet etsning som en grafisk prosess. Dyptrykk-metoder som kobberstikk er kjent fra midten av 1400-tallet, men gjennom etsning kunne man la syren gjøre mye av arbeidet.

Av de kunstnere som har gjort bruk av etsning, er det tre som har utmerket seg spesielt. Ved siden av Rembrandt finner vi hans etterfølgere Francisco Goya med sykluser som Krigens ulykker, Caprichos og Disparates, og Anders Zorn, spesielt med portretter.

Som kjent består etsning i å dekke en metallplate med et syrefast materiale, og deretter ripes bildet inn så metallet frilegges. Når man utsetter platen for syre vil den angripe metallet og danne fordypninger. Prosessen kan deretter gjentas til man er fornøyd med resultatet. Man kan også – som Rembrandt ofte gjorde, ripe inn fordypninger direkte med en koldnål. Når koldnål brukes, vil det dannes grader langs streken, så det er relativt enkelt å se hva som er etset og hva som er ripet – eller radert, som det også kalles.