Kopierede/fra hoften



Frankrig er ved at nærme sig opgørets time, og det er EU det går ud over. Den politik man har ført i mange år er ikke økonomisk bæredygtig. Noget må gøres. Det er et ekko fra 1936, da vælgerne stemte Folkefronten ind i Parlamentet, skriver Ambrose Evans-Pritchard i the Telegraph.

EU vil ikke overleve uden Frankrig.

“I believe that we have reached the end of road for the European Union, and that France no longer has any interest in it. The EU has left us mired in crisis long after the rest of the world has moved on,” he said.

Hvem er det, som kommer med disse revolutionære udtalelser? Det er Arnaud Montebourg, tidligere økonomiminister og socialistenes enfant terrible. Han går ikke ind for udmeldelse, men i praksis er det det samme:

“As far as I am concerned, the current treaties have elapsed.

I will be inspired by the General de Gaulle’s policy of the ‘empty chair’, a strike against the EU. I am not in favour of a French Brexit, but we can longer accept a Europe like that,” he said.

Sit down-aktioner er for Jean-Claude Juncker og Angela Merkel det samme som oprør. Hvordan ville de reagere overfor en sådan situation? De kan næppe forestille sig den. De har endnu ikke formået at synke konsekvenserne af Brexit.

ANNONSE

Årsagen til miseren er den samme som Hellas: EU-lederne nægter at forholde sig til virkeligheden, men i stedet følger manuskriptet til euroens bevarelse. Uden at bryde sig om konsekvensene.

“They never budged from their Catechism and their false certitudes,” he said.

Men Frankrike er ikke Hellas. Det kan være EU må lære om. Hvis ikke kan det stå om både euroen og EUs eksistens.

Det Montebourg advoker er en type utmeldelse innenfra, slik først Ungarn og nå Polen har gjort. EU har anstilt undersøkelser og truer med sanksjoner. Hva skal de gjøre hvis Frankrike begynner å bevege seg i samme retning?

Tallene er grusomme for socialistene:

The Socialists have paid a high price for this blind arrogance. They won just 15pc of voters classified as workers in the most recent local elections. Marine Le Pen’s Front National won 55pc, and is now indisputably the voice of ‘France d’en bas’.

Frankrig magter ikke at sætte ind over for et arbeidsmarked som kvæler initiativ og arbejdslyst. Det handler om skatter, fagforeningenes magt, arbejdstid, lukrative pensioner og tidlig tilbagetrækning fra arbejdsmarkedet. Systemet er fastlåst og selv forsøg på små forandringer møder stærk modstand.

A quarter of French aged 60-64 are in work – compared with 40pc for the OECD average – due to early retirement incentives. The state consumes 56pc of GDP, a Nordic level without Nordic labour flexibility.

There are 360 separate taxes, some predating the revolution. Trade unions have a legal lockhold on companies with over 50 employees, yet command 7pc of membership. “It is an inferno that sadly lacks the poetry of Dante,” says Prof Brigitte Granville, a french economist at Queen Mary University London.

Norske aviser synes udelukkende optagede af at beskrive, hvilke indgribende tiltag over for muslimer, som kandidaterne foreslår. Det er mindst lige så interessant at Sarkozy gik ind for at at ophæve Lissabontraktaten, da han i sidste uge bekendtgjorde sit kandidatur til præsidentposten. EUs lovgivende myndighed skal ikke længere stå over Frankrigs, sier han. Dermed bryder han med den grundlæggende præmis for dagens EU.

Mr Sarkozy skirts this elemental issue. His shock manifesto demands the end of EU legal primacy over French law and a repeal of the Lisbon Treaty, the same treaty that he rammed through the French parliament by party whip after it had it had already been rejected by French voters in a referendum – in its earlier guise as the European Constitution.

Men det er på kultur- og identitetsområdet at Sarkozy vækker mest opsigt.

But his ardour is reserved for culture wars and a “drastic reduction” in the numbers of foreigners. He vows to place Islam under state control in France, with imams reporting to the interior ministry. “We are at war against an enemy that knows no limits,” he said.

His open appeal to “French identity” is aimed directly at the Front National, and that in itself tells us much about the bombed-out political landscape left by years of depression.

Marine Le Pen is ahead of him in the polls, drawing steady support near 30pc with a heady brew of Leftwing economics and Rightwing nationalism – straight out of the 1930s. She promised to “end the nightmare of the European Union” and this too tells as much about the populist calculus.

En meningsmåling i sommer viste at 61 procent av franskmændene forholder sig negativt til EU, mens det tilsvarende tal for Storbritannien var 48, og dette var før Brexit.

På den baggrund kan man gøre sig sine overvejelser om udfaldet af en afstemning i Frankrig:

Professor Thomas Guénolé from ‘Sciences Po’ in Paris warns against wishful thinking.  “Incredible as it may seem, a referendum on ‘Frexit’ would probably be lost by the European side. As in the UK, ‘leave’ would win,” he said.

Han udtaler til til Le Figaro, at ja-siden er faldet for for fristelsen til at anvende skræmmekampoagner og katastrofescenarier. Det er en risikabel taktik, og den har ikke haft effekt for britenes vedkommende.

“Brexit changes the situation profoundly. The advocates of the European construction have got into the habit of defending Europe with catastrophist arguments, that it will provoke fresh wars or lead to economic collapse. But Britain is now quitting, and quite evidently this will not lead to an economic cataclysm, or to a major geo-political crisis,” he told Le Figaro.

En anden establishment-intellektuel, François Heisbourg, begræder EU. Hans råd blev ikke hørt. For tre år siden sagde han, at EU må eliminere kræften som hedder euro, hvis det ikke skal gå galt. Men intet er sket.

“The dream has given way to nightmare. We are not going to avoid it by denying the reality, and God knows denial has been the operating mode of those in charge of EU institutions for a long time.”

Politikerne er som søvngængere.

http://www.telegraph.co.uk/business/2016/08/24/french-support-for-the-eu-project-is-crumbling-on-the-left-and-r/

ANNONSE
Donationer til document.dk motas med tak :-)