Aker Solution-ingeniøren som ble pågrepet av PST i fjor mistenkt for terrorforbindelser, skal ha utarbeidet en manual “som i detalj beskriver ukonvensjonell bruk av rakettvåpen”, skriver VG.

Det er en avsløring som nok har fått det til å gå kaldt nedover ryggen på flere.

Saken er pinlig for flere enn Aker.

 Det aktuelle dokumentet er på flere sider og bærer Aker Solutions’ navn og logo, ifølge VGs opplysninger. (…)

48-åringen er siktet etter straffelovens paragraf 147 c, bokstav c. Den omfatter å gi opplæring i metoder eller teknikker som er særlig egnet for den som vil begå terrorhandlinger, het det da irakeren ble fengslet 12. mai i fjor.

Likevel ble mannen løslatt fra varetekt 23. juni fjor, med begrunnelsen: ikke fare for bevisforspillelse. Nå kommer nyheten om at han arbeidet med rakettvåpen. Det stiller løslatelsen i et merkelig lys.

Forsøkt hemmeligholdt

Ifølge Aftenposten ønsket begge parter – både PST og forsvarer – å holde navnet hemmelig.

Begge partene ønsket under rettsmøtet i Sandvika at siktedes navn skulle holdes hemmelig.

Domstolloven slår fast at offentlighet er hovedprinsippet i rettspleien, og tingrettsdommer Nørgaard var slett ikke fornøyd med den lovparagrafen Gulstad først forsøkte seg med for at siktedes navn skulle holdes hemmelig.

Tautrekkingen om navnet førte til at rettsmøtet ble utsatt med nærmere én time mens Gulstad ringte sin prinsipal Brynjar Meling.

Til slutt skar dommer Nørgaard igjennom, ga pressen navnet, og fortsatte forhandlingene bak lukkede dører.

Det er ikke spesielt vanskelig å identifisere mannen. NRK oppgav at han figuerer i Aram Rostoms bok «The man who pushed America to war» om Ahmad Chalabi, leder av Iraqi National Congress.

På riktig side?

NRK har sogar intervjuet Rostom om ingeniøren, som kaller ham et “sint, men viktig vitne”.  NRK oppgir at han fant Saddam-politiets mappe på Chalabi og ga det til ham. Den mannen som står beskrevet i Rostoms bok som gjorde det, heter Hamad Shoraidah. Dermed har NRK identifisert ingeniøren.

Likevel forsøker NRKs Ola Mjaaland å gi en fremstilling som stiller Shoraidah i et gunstig lys: Terrorsiktet i bok: Slik lurte vi USAs utenriksdepartment. Irak-krigen er ikke populær i NRK. En norsk-iraker som hjalp motstandsbevegelsen er kanskje på den riktige siden?

Aftenpostens Andreas Slettholm anlegger samme forsonende skjær over Shoraidahs “utvikling”. Han vendte seg mot amerikanerne, og hvem gjorde ikke det? Samtidig snakker Slettholm opp INCs betydning, selv om han selv skriver at de foret amerikanerne med gale opplysninger.

Han var medlem i Iraqi National Congress, som var en viktig etterretningskilde for amerikanerne i forkant av Irak-krigen. Blant annet skal de ha kommet med de senere tilbakeviste påstandene om masseødeleggelsesvåpen. 48-åringen var en av drøyt 600 irakere som kjempet på koalisjonens side.

Etter det Aftenposten får opplyst var ikke den terrorsiktede 48-åringen en del av leder Ahmed Chalabis nære krets, og var først og fremst aktiv under invasjonen.

— Han hadde en viktig rolle som militær under invasjonen, men har senere tatt avstand fra USAs okkupasjon. Jeg tror ikke dette var av religiøse grunner, men rett og slett fordi han var skuffet og forferdet over resultatet. Det er jo et syn han deler med mange andre, sier en kilde som kjenner mannen fra hans tid i Irak og årene etterpå.

Boken om Chalabi er et vindu inn i en virkelighet som forteller hvorfor amerikanerne nesten totalhavarerte i Irak, og hvorfor det har gått som det har gått siden de trakk seg ut.

Deres ære blir vår skam

Men Shoraidahs historie forteller om hva slags problemer Norge og vestlige samfunn inviterer. Shoraidah tilhører den lille andelen som den liberale fløyen viser til når man vil forsvare både asyl og arbeidsinnvanring. Han har arbeidet i Aker-systemet siden 2012, og den siste tiden også på Johan Sverdrup-feltet. Men han ble altså jihadist og brukte sin kunnskap til å utvikle “ukonvensjonelle” løsninger for bruk av rakettvåpen.

Man skulle tro at PST eller VG ville bringe mest mulig informasjon for å fortelle samfunnet om risikoen man løper, at truslene kan komme innenfra.

Det gjør man ikke. Er det fordi man er forlegen og føler at man blir utstilt til spott og spe?

I en viss forstand gjør man det. Shoraidah har grovt misbrukt den tillit han ble vist, både fra Aker-systemet og det norske samfunnet.

Bakgrunn

Hamad Shoraidah var en høyt utdannet ingeniør. Han er teknisk kyndig, det ser man av hans ansvarsfulle stilling i Aker Solutions. I tillegg har han vært en politisk kameleon, som har krysset fra Saddams regime, over til amerikanerne og deretter til jihad og IS. Underveis har han rukket å bli norsk statsborger og aktiv politiker for SV.