Kulturhjørnet

Velkomen atter hit til vaara Grender,
velkomen her, du sæle Sumarkveld,
med Lauv og Gras ut yver alla Strender
og gule Blomar i den grøne Feld,
med lette Smaasky, lagd i langa Render
som Traadar i det høge Himmel-Tjeld,
og med den milde Ljosken, som seg breider
ut yver Fjell og Fjord paa alla Leider.

Her er so ljos ein Lit paa alle Grunnar
for ljos til Natt og mesta dim til Dag.
Dei stille Votni standa blaa som Brunnar,
og Fossar syna seg i kvite Drag.
Det myrkjer i dei tette Holt og Runnar;
det ljoskar i dei blakke Bygdalag.
Den ljose Himmel speglar seg i Sjoen
og blikar mildt i Doggi yver Moen.

Her glytter Ljos igjenom tusund Gluggar
imillom Lauvet i den tette Lund.
Inn under Bjørkom standa ljose Skuggar
rett som ein Flekk um Roti, lett og rund.
Det gustar ingen Vind, som Toppen ruggar,
i denne kvildarrike Nattarstund.
Den snøgge Fuglen kurer, trøytt av Dagen,
og rosutt Fivreld’ roar seg i Hagen.

ANNONSE

Den sidste Sol-Blenk er i Havet sokken,
den fyrste kjem snart or den laage Grop;
ein Dag er tendrad, fyrr en hin er slokken,
og Kveld og Morgon renna heilt i Hop.
Snart vaknar upp den kvilde Fugleflokken
og helsar Morgonen med Glede-Rop.
So riser Soli til den lange Svingen
og set ein annan Lit paa heile Kringen.

Kom, lat oss nøyta Tidi, som ho skrider,
og minnast, at ho skrider ofsa fort.
Med kvar ein Dag, med kvar ein Kveld, som lider,
eit Stig mot myrke Vetteren er gjort.
Det kjem ein Dag, daa kvar ein Blom, som bider,
er fallen av; og slikt eit Fall er stort.
Di skal eg sjaa paa Blomen, fyrr han blaknar,
og nøyta Sumar’n, fyrr eg honom saknar.

ANNONSE


  • Therion

    Ivar Andreas Aasen (1813-1896) var en av Norges mest betydelige filologer, og en særpreget lyriker.

    Han var selvfølgelig nasjonal, men mer enn godt kjent med europeisk kultur. Versemålet han bruker i Sumarkvelden – kjent som ottava rima – oppsto i Italia, og er også brukt av Goethe (innledningen til Faust – Ihr naht euch wieder, schwänkende Gestalten), og man kan også se at det i Sumarkvelden er et skjult sitat fra Goethes Wanderers Nachtlied II

    Über allen Gipfeln
    Ist Ruh,
    In allen Wipfeln
    Spürest du
    Kaum einen Hauch;
    Die Vögelein schweigen im Walde.
    Warte nur, balde
    Ruhest du auch.

    Det gustar ingen Vind, som Toppen ruggar,
    i denne kvildarrike Nattarstund.
    Den snøgge Fuglen kurer, trøytt av Dagen,
    og rosutt Fivreld’ roar seg i Hagen.

    (Fivreld/fryvil er et norsk ord for sommerfugl)

    Aasen skapte et norsk skriftspråk – som dessverre aldri kom i alminnelig bruk (selv skrev han oftest på et utmerket dansk-norsk).

    Personlig har jeg erfaring for at færinger ikke har store vansker med å forstå Aasens målform.

  • arcil

    Å bruke “Kulturhjørnet” også til å legge inn dikt på denne måten, synes jeg er en god idé. Fortsett!

  • Therion

    Vi finner det samme versemålet i Vinjes “Ved Rondane” – her i Edvard Griegs versjon.

    https://www.youtube.com/watch?v=IJ2T3tpN-Wk