Ivan Ivanovitsj Sjisjkin (1832-1898)
Olje på lerret, 125 x 195 cm, Tretjakov-galleriet, Moskva

Russisk titel: Дубовая роща – Dubovaja rosjtsja

Av alle de betydelige russiske landskapsmalere i siste halvdel av 1800-tallet – og de var ikke få – har Ivan Sjisjkin blitt stående som den kanskje aller betydeligste. I sær hans skogsmotiver har vakt beundring.

Man kan lett se at hans sans for – og evne til å gjengi – de forskjellige trærs karakter – og når man står foran Sjisjkins store lerreter, kan det skje at man rett og slett ikke “ser skogen for bare trær”, som ordtaket sier. Trær av alle arter, i alle årstider og i all slags vær. Man kan gå tett innpå og studere detaljene, eller ta noen skritt tilbake og beundre helheten.

Tredje sats, Notturno, fra Aleksandr Borodins (1833-1887) strykekvartett nr 2 i D-dur fra 1881, fremført av Borodin-kvartetten.