Kommentarer til: Mari Halvorsdatter Eika (c.1898)

Af: Henning Jensen

Henning Jensen — Thu, 03 Aug 2017 16:29:00 +0000

Som svar til Therion.

Jeg vælger at tro at du har ret.
Ulykkeligvis tog døden de to unge for tidligt, så vi får aldrig at vide om “the key of softness unlock the locks”, og de sammen til sidst vover at flygte fra forældrenes fæstning.

Tak for de fine og livsbekræftende kunstneriske indslag i en ellers sort tid – sort i alle ordets betydninger.

Af: Therion

Therion — Thu, 03 Aug 2017 14:26:00 +0000

Som svar til Henning Jensen.

Mine assosiasjoner går nok snarere i retning av dette.

Tekst Walt Whitman (1819-1892), musikk William Schuman (1910-1992)

The Last Invocation (Leaves of Grass)

At the last, tenderly,
From the walls of the powerful fortress’d house,
From the clasp of the knitted locks, from the keep of the well-closed doors,
Let me be wafted.

Let me glide noiselessly forth;
With the key of softness unlock the locks–with a whisper,
Set ope the doors O soul.

Tenderly–be not impatient,
(Strong is your hold O mortal flesh,
Strong is your hold O love.)

https://www.youtube.com/watch?v=ODhKjdEKIjo

Af: Henning Jensen

Henning Jensen — Thu, 03 Aug 2017 12:40:00 +0000

Mari Eika får en til tænke på Haugtussa, som der også er en tristhed og vemodighed over.
I Griegs “Elsk” fra “Haugtussa”, til tekst Arne Garborg, synger pigen forventningsfuldt i tredje vers, hvor hun endnu ikke kender skæbnen:

Den galne guten min hug hev dåra,
eg fangen sit som ein fugl i snåra;
den galne guten, han gjeng so baus;
han veit, at fuglen vil aldri laus.

Å gjev du batt meg med bast og bende,
å gjev du batt meg so bandi brende!
Å gjev du drog meg so fast til deg,
at heile verdi kom burt for meg!

Ja kund’ eg trolla og kund eg heksa,
eg vilde inn i den guten veksa;
eg vilde veksa meg i deg inn
og vera berre hjå guten min.

https://www.youtube.com/watch?v=GRVlKuzBCZk