For meg som sitter i glasshus, er det nok ikke lurt å kritisere andres oversettelser til norsk, men jeg kan ikke holde meg helt. Gamle grinbitere som jeg må få lov til å spikke litt fliser:
Jeg forsoner meg ikke med at så mange tyske presensformer er overført til norske preteritumsformer (feks «stillt» – «kunne stille» i steden for «kan stille» /«stiller»). Jeg har sjekket tre ulike engelske oversettelser som alle oversetter all tysk presens med engelsk presens.
Jeg stiller spørsmålstegn ved «Selv det vakre skal dø»; for meg er det korrekte «må dø», og nyansen ikke uvesentlig. Alle de tre engelske oversettelsene bruker «must».
«das Gemeine» overført til «menigmann», blir for meg nærmest galt. Slik jeg oppfatter det, må man se sammenhengen, eller snarere motsetningen, mellom «das Schöne» i tredje siste linje og «das Gemeine» i siste linje, altså noe i retning av «det vakre» og «det ikke-vakre» (de tre ulike engelske oversettelsene har henholdsvis oversatt «das Gemeine» med: «the ignoble» – «the
ordinary» – «for that which is common»). Jeg kunne foreslått: «det skjønne/vakre» kontra «det ordinære»/»det alminnelige»/»det vanlige». For meg står det slik at diktet handler om «det skjønne» (skjønnheten) ikke om «den skjønne» (en person (menigmann)): alt vakkert går til grunne, men det vakre vil bli husket og lever videre i en klagesang.