Den offisielle “kristendommen” ser forlengst ut til å ha forlatt det budskapet og har snarere tilsluttet seg en særlig form for gammeltestamentlig bekjennelse hvor de synder foregående generasjoner av europeere skal ha begått skal overføres på både nåværende og samtlige fremtidige generasjoner, skjønt da så godt som utelukkende på barn med europeisk etnisk opphav. “Hovedsynden” er, selvsagt, jødenes skjebne under opptakten til og under den andre verdenskrigen. På en god annenplass kommer europeernes eneansvar for slaveri, krigføring, tortur og all mulig annen elendighet gjennom hele mennskets historie. Skjønt det kan i beste fall synes uklart om europeere i de hele tatt lenger kan regnes som mennesker, og ikke snarere må kunne anses som redusert til en form for dyrisk status som det seg hør og bør for ganske bokstavelige syndebukker. Den fremtidige dhimmi-tilværelsen har man i praksis akseptert på forhånd og det nettopp som den “naturlige” fullbyrdelse av straffen for forfedrenes synder om det så skal bety det rene skjære “Holocaust” for samtlige av de europeiske folkene. I denne sammenheng vil jeg si det gir utmerket god mening å tale om en Gud som ikke tilgir. Denne innstillingen stemmer da også godt overens med “Det Gamle Testamente”. Skjønt påfallende er det altså at det så godt som utelukkende ser ut til å gjelde “guds barn” av europeisk opphav.

Gud talte alle disse ordene: Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset. Du skal ikke ha andre guder enn meg. Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg lokke til å dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg, men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud. –2. Mosebok 20:1-6

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/64/Creaci%C3%B3n_de_Ad%C3%A1n_(Miguel_%C3%81ngel).jpg