Tenke seg til: Én mann i ett enkelt land vil bestemme hva som kan sies og skrives i andre selvstendige land som ligger tusenvis av mil borte! Det var – og er – uhørt å ta seg slik til rette: Noen forsøker (og klarer?) å oppheve selvstendige lands grenser og uthule ulike selvstendige lands rettssystemer!

Men for likeglade politikere den gang (og nå?) var det vel enklest å se denne fatwaen som et ubetydelig engangstilfelle – alt går seg jo til! – og så ble det begynnelsen til dagens pillråtne landegrenser overalt (nesten) i Europa!

Vel kunne paven med en viss tilsvarende effekt lyse folk i bann i hine hårde dager, men det er lenge siden, det! Og som
historieinteressert burde jeg kanskje være glad for at verden går bakover? Nå skal jeg finne frem igjen denne boken og se til å få brent den – før jeg selv blir brent!