Dersom Storbritannia forlater EU, vil unionens tyngdepunkt flyttes sørover og Tysklands allerede dominerende rolle i unionen forsterkes ytterligere. Tyskland er gjenforent og landet for lengst opp på fote etter å ha lagt i ruiner for 70 år siden. Hitler var egentlig ikke representativ for Tysklands forhold til verden. Tyskland har alltid hatt sin styrke gjennom handel og teknologisk utvikling. Dette styrket Tyskland i hele Europa før andre verdenskrig. Så kom Hitler og ville fremme Tysklands interesser militært, og det ble katastrofalt for både Tyskland og Europa. Bruk av en hard utenrikspolitikk svekket Tyskland der myke strategier som frihandel hadde styrket det. Dette har tyskerne lært. Kanskje er det også derfor Merkel er en ivrig tilhenger av den nye frihandelsavtalen mellom EU og USA (TTIP), en avtale som vil styrke Tysklands dominans i Europa ytterligere.

Men myk tysk utenrikspolitikk har også andre tradisjoner, nemlig forsøket på å konvertere muslimer og den islamske verden over på sin side og mot sine tidligere stormakts-rivaler; Frankrike og Storbritannia. Dette skjedde både under første og andre verdenskrig, og nå synes Merkel å ta opp tråden på nytt i et forsøk på å innynde seg den islamske verdens gunst.

Også nazistene forsøkte aktivt til å fremme seg selv som islams beskytter og frelser. (Slik EU og Obama i dag gjør det i våre dager). Nazistene forsøkte til og med å lansere Hitler som den 12 imam som skulle redde den islamske verden mot de vestlige imperiene. I dag er det EU og USA som lanserer vestlig demokrati som skal bringe den saliggjørende frelsen til Midtøsten. Der Hitler så spilte på islamsk jødehat for å appelere til islams støtte, spiller EU og Obama-administrasjonen på anti-israelisme innpakket som krav om å få i gang en “fredsprosess”, “fredssamtaler” og “fredsavtale”.

Dersom man skal forsøke å analysere Merkel sin islam-strategi og se om det finnes noen dypere rasjonelle vurderinger bak, så tenker jeg at det må være dette: Tyskland har tatt et langvarig mål av seg å vinne islam over på sin side for å styrke sin økonomiske og politiske dominans. Når alt kommer til alle er alle lands utenrikspolitikk bygget på ønske om å konsolidere egne interesser og svekke sine konkurrenters. Dette er et evig spill og det vil alltid være slik.

Tyskland har gjennomstått som fugl føniks fra asken etter Den andre verdenskrig. Spørsmålet er derfor om det et nytt Tyskland og en ny kalkulert tysk stormaktspolitikk vi ser konturene av? Man vil styrke sin dominans, denne gang ikke militært, men politisk, teknologisk og økonomisk. Islam-strategien til Merkel, prosessen for full økonomisk og politisk union i EU sammen, den nye Weimar-aksen (Warszawa-Berlin-Paris), sterke handelsbånd til Kina og TIPP er fem sentrale byggesteiner i denne. Med franske atomvåpen og en EU-hær vil Tyskland kunne fremme underbygge sin økonomiske og politiske styrke militært. Før eller siden vil USAs hegemoni avta, mange mener at vi ikke er langt unna. Den største utfordringen for Tyskland fremover blir derfor hvordan landet skal håndtere sitt forhold til Russland.

Et annet spørsmål er om Tyskland som en ny kommende global stormakt, som i disse dage fortsatt er i støpeskjeen, sikter for høyt? Vil landet i lengden klare å styre Europa økonomisk slik Hitler prøvde militært? Vil Tyskland klare å opprettholde et godt forhold til Israel i lengden dersom det samtidig vil gjøre islam til lags?

Det store spørsmålet jeg ikke har vært inne på er selvsagt hvem Merkel sine rådgivere er og hvem i tysk UD som formulerer Tysklands langsiktige geo-politiske mål. Men dersom min analyse stemmer, så er disse målsetningene om å gjenskape Tyskland som en global aktør av dimensjoner uavhengig av om Tyskland styres av røde, blå, brune eller grønne politikere.