Mange takk for din solidariske svar-kommentar, Spikeren. – Hadde Frp tenkt på folkets- og landets beste som det politisk primære, så hadde man jo for lengst tenkt politisk-taktisk og parti-strategisk 10 år fram i tid for således at legge grunnlaget for et genuint Folkeparti med ambisjoner om flertallsmakt som alternativ til dagens pk-konsensus. Isteden, så velger de at med-regjere som underdog-administratorer sammen med det EU-globalistiske, multikulturalistiske Høyre. Og alt dette politiske idioti kun for å beholde maktposisjonen mindre enn to år til…

Det store problem er jo, at innvandringen til Norge fortsetter uforminsket med Frp sin hjelp så lenge partiet er i kompaniskap med Høyre. Og ved neste valg, så håper naturligvis Frp på en fornyet «borgerlig» kontrakt med fortsatt Høyre-Frp-regjering. Og bakom synger sosialdemokratene; med samme global-politiske innretning. Slik sett, så har Norge låst seg inn på det svenske destruksjonsspor, for Erna Solberg sine ledestjerner er fremdeles Europas mest ekstreme politiker-par; nemlig den svenske Fredrik Reinfeldt og den tyske Angela Merkel.

Mvh. Pluto

Veldig godt skrevet av Pluto, som alltid.

Jeg fikk bare lyst til å si at også jeg flere ganger har skrevet på Spikers Corner at det ville vært bedre om Frp hadde felt dagens regjering ved å trekke seg UT av hele “samarbeids” koallisjonen. Da hadde de for det første vist at de virkelig STOD for sin egen politikk, og for det andre ville de ha lagt migrasjonskrisen i sosialistenes hender frem til valget i 2017.

Men som Pluto sier: Det ser ut til å være kjekkere at sitte ved «kongens bord» og spise godt og leve solvent i status-glansen av maktens pomp og prakt, tydeligvis er viktigere enn at ivareta det norske folkets tarv, landets selvråderett og vår nasjonale- og norsk-folkelige territoriale selvstendighet.

Norges statsminister, Erna Solberg, er en utpreget multikulturalist og ditto globalist. Dette er ingen hemmelighet. Hun har selv uttalt det hoderystende verdirelativistiske tøvet av et pk-mantra om at «alle mennesker er helt like deg og meg», og videre, at «vi trenger kun at bli kjent med hverandre» så simsalabim; «alt går seg til» med millioner av ikke-kompatible, dysfunksjonelle horder av fremmede fra andre kontinent – i en evig strøm til intet mere er bærekraftig. For sette kontant Innvandringsstopp i disse livsfarlige overbefolknings(u)tider vil man dog ikke!

Det den norske Høyre-lederen Erna Solberg kynisk kamuflerer sin oppgivelsespolitikk med er med retoriske begrep som «kontrollert» og «ansvarlig» hva gjelder tempo med hensyn til den (fra utgangspunktet utømmelige) invaderende flodbølge av velferds-asylanter fra alle verdens hjørner. – Det hører også med til saken at Erna Solberg har erklært at etniske nordmenns motstand mot avhending av eget land er at betrakte som både «hatprat» og såkalt «høyreekstremisme». Med andre ord; de folkelige system-kritikere og alternativ-opposisjonelle er at betrakte som en potensielle «statsfiender», om man ytrer seg frimodig mot dagens selvmordsparadigme. –

Som redaktøren av Document.no; Hans Rustad, så korrekt skriver her over (sitat); «…Statsminister Solberg vil nu gerne prale med at hun har været retfærdig og streng. Det samme sier Arbeiderpartiet. Det passer ikke. Den borgerlige regering fører stort sætt samme politik som den rødgrønne.» (sitat slutt) –

***
I Norge, så sitter Fremskrittspartiet (Frp) i regjering sammen med det nyliberale Høyre. Begge partier er EU-vennlige, globalt-orienterte og markedsliberale. For Frp sin del, så er denne nyliberale konsensus-profil styrket etter at Siv Jensen tiltrådte som partiets leder i 2005. Regjeringsmedlem, – og ansvarlig for regimets innvandringspolitikk – den frimodige Sylvia Listhaug, er derfor i praksis bundet opp på hva Erna Solberg og Siv Jensen bestemmer. Med andre ord; masseinnvandringen og «de åpne grensers politikk» fortsetter som de siste 40 år for Norge sin del.

OM Frp i Norge hadde gått UT av dagens regjering (som de facto er politisk ansvarlig for den folkevandrings-tsunami vi nu opplever) og forberedt seg på en aktiv opposisjon og politisk-strategisk posisjonering framfor stortingsvalget høsten 2017; hvor man burde omprogrammere partiets global-politiske linje ved at kreve utmelding av (dette for nordmenn i sin tid påtvungne) EØS-Schengen-samarbeidet, samt kreve permanent asyl- og innvandringsstopp, samt oppbygging av et fysisk grensevern mot Sverige – så hadde der faktisk vært håp for Norge og det norske folk ved valget i 2017.

Men slik blir det sannsynligvis ikke, da det at sitte ved «kongens bord» og spise godt og leve solvent i status-glansen av maktens pomp og prakt, tydeligvis er viktigere enn at ivareta det norske folkets tarv, landets selvråderett og vår nasjonale- og norsk-folkelige territoriale selvstendighet. Slik sett; OM dagens ikke-bærekraftige politikk fortsetter; så beveger Norge seg uvegerlig mot katastrofen, da skrekkeksempelet Sverige på ingen måte er skremmende for dagens nyliberale regjerings-konstellasjon.

Dessverre er den sympatiske Sylvi Listhaug en enslig vakker svale som Solberg og Jensen viser fram som alibiets stemmesanker for et mere og mere desperat folk. Dét er den bitre realitet vedrørende dagens molbo-norske pk-virkelighet! – For som alle vet; én svale gjør ingen sommer – ei heller i pk-land. – Som Hans Rustad avsluttende formulerer det betimelige; «La os ikke lure os selv».

Pluto